Mannen som elsket Yngve

Mannen som elsket Yngve er en bok som er skrevet av Tore Renberg. Denne boka ble filmatisert i 2008, og filmen har fått samme navn som boka.

Det er år 1989. Berlin muren har falt, og hjemme i Norge går Jarle Klepp på Kongsgård videregående skole i Stavanger. Jarle lever lykkelig uvitende om hva fremtiden vil bringe. Han har en kjæreste, Kathrine, som han elsker og verdens kuleste venn, Helge. Sammen har de startet et band. Etter deres mening er de verdens kuleste og mener at alle andre bare dilter etter. De ser frem til å debutere med punker bandet sitt ”Mattias Rust Band” om noen dager.

Alt forandrer seg helt når Yngve plutselig dukker opp. Man ser fort at Jarle er veldig interessert i å bli bedre kjent med Yngve. Når Jarle er sammen med Yngve blir han en helt annen person. Jarle tvinger seg gjennom tennis timer og sanger av synthband bare for å tilbringe tid med Yngve. Jarle blir nødt til å velge mellom moren, bandet og Yngve. Valget fører til løyner og at han må ta flere valg. Haugen med problemer vokser etter hvert som han stadig må ta flere vanskelige valg. Valgene fører bare til at han driter seg ut, og han får føle hvordan det er å være helt alene ettersom han svikter alle sine nærmeste.

Hovedtemaet i filmen er kjærlighet og vennskap. De aller fleste konfliktene er preget av disse temaene. Kjærligheten viser seg i Kathrine og Jarle, men problemene hoper seg opp når Yngve kommer på banen. Da blir også vennskapet mellom Jarle og Helge testet. Filmen er også mye preget av svik ved at Jarle svikter alle sine nærmeste.

Personlig syntes Sejeg denne filmen var veldig bra. Selv om hovedpersonen viser seg og være homofil, trenger man ikke å være homofil selv for å like denne filmen. Det er først og fremst spennende fordi man hele tiden vil vite hva som skjer videre. Det er en bra film som det er lett å leve seg inn i, og man føler veldig med hovedpersonene når alle er mot dem. Jeg vil personlig anbefale Mannen som elsket Yngve for alle som liker filmer fylt med spenning og drama.

Se klipp fra filmen i menyen til høyre eller se hele traileren her

Bestemor, en kvinne på 60

Da jeg søkte gjennom noen nyhetssider i forbindelse med ukas bloggoppgave fant jeg denne overskriften på aftenposten sin nettside: "Bestemor dømt for 58 kilo amfetamin".

Jeg fant ganske fort ut at det var denne artikkelen jeg ville skrive om. Grunnen til at denne overskriften trakk til seg oppmerksomheten min var at ordene bestemor og amfetamin sto i overskriften.

Bestemor er en tittel som automatisk gir tanker om kaffedrikkende gamle damer som baker kake og sitter hjemme å strikker. Så når jeg leste overskriften fanget den umiddelbart oppmerksomheten min og ga meg lyst til å lese videre.

Det er egentlig ikke en spessielt spennende artikkel ellers. 63 år gammel svensk bestemor som ble dømt for smuglingen. Hun var sjåføren som kjørte varene fra Sverigje til Norge, og er dømt sammen med fire menn. Som absolutt alle nyheter er det to sider av samme sak. Bestemora hevder at amfetaminet var plantet, og at hun er uskyldig i opplegget. Sammen med bestemoren ble to menn i 20 åra fra Oslo pågrepet.

En god grunn til at jeg syntes denne nyhetsartikkelen var verdt å kommentere er rett og slett fordi journalisten bruker "bestemor dømt for amfetamin" i overskriften som jeg syntes er mye mer oppsiktsvekkene enn "63 år gammel kvinne fra sverigje...". Overskriften er selvfølgelig laget slik for å tiltrekke seg oppmerksomhet, men med bruk av tittelen "bestemor" får journalisten lovbrytelsen til å virke værre enn den ellers ville virket. Når man ser overskirften tenker man at det kan ikke være sant. Ingen kaffedrikkende, strikkende gamle damer som bekymrer seg alt for mye kan ha gjort noe slik.

Jeg syntes ikke det var feil av journalisten å skrive artikkelen på måten han har gjort, men å beskrive hendelsen som om det var bestemoren som hadde gjort noe galt. Dette er et annet eksempel på generalisering som vi hører så mye om. Hvem har vell ikke hørt en eldre person snakke om ungdom når noe galt har blitt gjort. At ungdom generelt er et problem er alvorlig generalisering og feil etter min mening, med tanke på at mange ungdom er snille og greie.

Jeg syntes det var en bra nyhetsartikkel fordi den fanger oppmerksomheten min og jeg får lyst til å lese videre, i tilegg er ikke artikkelen så lang så jeg orker å lese hele. Det eneste negative med artikkelen er at det legges for stor vekt på at det var en bestemor som gjorde noe galt.