Modernitet og modernisme

Hva er modernitet og hva er modernisme? Hva har de to begrepene til felles og hvilket er begrepet det moderne prosjektet mest beslektet med?

Opplysningstiden er den historiske perioden jeg velger å kalle den første moderne epoke. Opplysningstiden var preget av nye oppdagelser og at vitenskapen vokste frem. Modernitet er en følge av opplysningstiden. Noe av betydningen av ordet modernitet er lett å forstå om vi bare ser på ordet. Modernitet er nært beslektet med det moderne og modernisering. Vi kan si at modernitet er det vi kaller de sosiale utviklingene og oppdagelsene. Moderniteten var med på å endre de samfunnsmessige forholdene og tiltroen til den nye vitenskapen som hadde kommet og skulle komme. Ytringsfrihet og skepsis var begge med på å skape det vi kaller modernitet og modernisme. Fremdeles var mange skeptiske til det nye, men man var i stor grad åpen for forandring. Et eksempel på hva moderniteten bidro til var å få bukt med de få og konsentrerte maktsentrene i verden hvor konger og geistlige hadde mye makt. Verden ble mer lik den vi kjenner i dag, og demokratiet ble et aktuelt tema i mange steder i verden. Fokuset på enkeltindividets rettigheter som senere førte til det vi i dag kjenner som menneskerettighetserklæringen oppstod i samme tid som begrepet modernitet.

Det er ikke en lett oppgave å skille begrepene modernisme og modernitet fra hverandre. I norskboken vår står følgende om modernismen: ”Fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag har vi fått kunst og litteratur som på en langt mer tvetydig måte uttrykker hvordan det er å leve med moderniteten” (Spenn: s.11). Dette tolker jeg som at modernismen er en retning innenfor litteratur og kunst som uttrykker moderniteten. Det å antyde hvilken av modernitet og modernisme som er mest beslektet med det moderne prosjektet er en vanskelig oppgave. Slik jeg forstår det er den store forskjellen at begrepet modernisme oppstod noe senere, og er mer rettet mot hvordan man uttrykker det nye og moderne, moderniseringen, gjennom kunst og litteratur, mens moderniteten er mer tankene bak de store samfunnsrettede endringene som skjedde.

Det er veldig mange likheter mellom de modernisme og modernitet. Begge er preget av modernisering og et samfunn i utvikling. De kan begge ses i sammenheng med det moderne prosjektet, og spørsmålet om hvem av de to jeg skal si at er den beste sammenligningen velger jeg å la forbli ubesvart.

Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Modernity
http://mjelk.blogspot.com/2010/01/modernitet-og-modernisme.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme
Jomisko, Anne Lise. et al: Spenn: Morsk for studieforberedende utdanningsprogram VG3. Oslo: Cappelen Damm, 2008 (Hjemmesiden)

Ord om å holde ut

Diktet er hentet fra diktsamlingen Å fange en val fra 1979, skrevet av Tore Elias Hoel. Mitt første inntrykk av diktet er at det handler om ord, og at ordene i de forskjellige språkene sier veldig mye om folkene som bruker språkene. I Norge har vi mange høye fjell, og fjellene er svært karakteristiske for oss Nordmenn og derfor har vi mange ord for fjell. Samene har tilsvarende mange ord for snø og amerikanerne for krig.

Hoel spør oss; Hvor mange ord har vi for å holde ut? Han mener kanskje at vi har mange ord for uvesentlige ting, og mange ord for krig, mens ting som virkelig betyr noe har vi få ord for. Ordene er med på å forme et samfunn og med flere ord for å holde ut kan vi øke forståelsen for disse begrepene og få mer innsikt for hva de vil si. Hoel mener nok at dette er viktigere ord i det moderne samfunn hvor det stadig dukker opp problemer som man ikke hadde tidligere.

I diktet brukes noen gjentakelser som virkemiddel. I midten av diktet blir vi stilt noen spørsmål som vi ikke får svar på, men som vi er ment å tenke over. Likevel mener jeg at han antyder at med tiden bør vi også utvikle språket. Vi må gjennom utvikling av språket skaffe oss innsikt og Hoel ønsker at vi skal på denne måten fjerne noen av problemene i dagens samfunn. Språket er en viktig del av en personlighet, og måten å ”forbedre” menneskene på, er å øke forståelsen gjennom utvikling av språket.

Foto: http://www.nbuforfattere.no/resources/fck/Image/tore.jpg

Sjangervalg

Se teksten på nynorsk

I andre termin av tredjeklasse har vi blitt bedt om å velge to sjangere som vi skal spesialisere oss på. Grunnen til dette er at vi skal slippe å ha så mange sjangere å forholde oss til, slik at vi kan få bedre tid til å trene på sjangere som vi vet vi kommer til å velge ved senere tentamener og eksamener. Dette fører til at vi slipper å bruke unødvendig mye tid på å trene på sjangere vi uansett ikke kommer til å velge på senere prøver. Jeg synes dette er en veldig god idé og tror at det kan forbedre tekstene våre etter at vi har trent mer på valgte sjangere.

De sjangrene jeg tror jeg kommer til å velge er artikkel og novelle. Grunnen til at jeg velger disse sjangrene er at det er med disse sjangrene jeg har oppnådd de beste resultatene tidligere. Samtidig føler jeg at det er innen disse sjangrene jeg har mest kompetanse til å lage en god tekst og jeg trives best med å skrive artikkel og novelle. Selv om jeg føler meg best i disse skrivemåtene, ser jeg likevel frem til å få litt mer veiledning til hvordan jeg skal skrive for å gjøre tekstene mine enda bedre.