Tentamen i to deler:

Hvordan synes jeg det har vært å jobbe med en oppgave over to skrivedager, hvordan har tilbakemeldingen hjulpet og hva har jeg forandret fra førsteutkastet?

Jeg synes det har vært greit å prøve å jobbe på denne måten. Jeg føler at jeg har fått levert en god oppgave. Det blir likevel litt feil å si at vi nå har fått mye bedre tid på en oppgave som var beregnet på kortere tid. For min del var det ganske tidkrevende å sette meg inn i oppgaven som jeg på en måte følte meg ferdig med. Likevel prøvde jeg å utnytte tilbakemeldingen jeg hadde fått så godt som mulig, og jeg følte at jeg fikk gjort noen forbedringer på teksten. Det som var bra med å jobbe på denne måten er at man har muligheten til å lære litt hvis man utnytter veiledningen bra. Da vil man kanskje lære seg hvordan man kan utarbeide et bedre produkt. Når man får tilbakemelding underveis er det stor sannsynlighet for at man leser gjennom tilbakemeldingen nøye fordi man med en gang må fortsette å skrive og derfor kan få bruk for tilbakemeldingen med en gang. Negative sider ved dette er at det kan være vanskelig å gjøre om på en tekst man ikke har sett på så lenge.

Da jeg fikk tilbake teksten med tilbakemeldingen prøvde jeg å gjøre noen forbedringer. Jeg gjorde egentlig ingen store forandringer som jeg kan huske. På den første delen skrev jeg om litt for å få med en innledning til oppgaven, og for å få med noen flere viktige punkter. På del to prøvde jeg først og fremst å finne feil i teksten. Jeg fant noen, men kunne sikkert funnet flere om jeg hadde hatt bedre tid. Noen steder skrev jeg også om litt for å forbedre teksten. Slutten var det av oppgaven jeg forandret mest.

Språkhistorie

Da Norge kom i union med Danmark, forsvant det norsk-norrøne språket sakte men sikkert. Skulle du ha utdanning måtte du til Danmark for å studere, og der gikk studiene selvsagt på dansk. Frem til 1604 var det gamle skriftspråket fremdeles i bruk, mye på grunn av at det var dette språket den norske loven var skrevet på, men i 1604 kom det en ny lov om Norge og norske forhold som var skrevet på dansk. Med dette forsvant det gamle skriftspråket.

Selv om dansk hovedsakelig ble brukt som skriftspråk fra midten av 1300-tallet, holdt det norske talespråket seg ganske godt. Det var få nordmenn som kunne lese og skrive, samtidig som det danske språket ikke hadde ord for alle norske ord. Mange av disse ordene snek seg etter hvert også inn i det danske språket.

Med romantikken kom ønske om et eget skriftspråk. Nå mente man at språket var noe naturlig som ikke måtte ødelegges, og blant dette mente man at det norske ikke burde bli for mye påvirket av det danske. Etter 1814 og løsrivelsen fra Danmark vokste det fram en overklasse i Norge som mente det var viktig for Norge å få sitt eget skriftspråk. Etter dette var det flere viktige personer som jobbet for det norske skriftspråket. Denne språkstriden utviklet seg etter hvert til å bli en uenighet om hvor forskjellig man skulle gjøre det norske språket. J.S. Welhaven var en mann som mente at Norge burde bevare språklikheten med Danmark. Han brukte selv mange særnorske ord, men var blant dem som ønsket å bevare mye av det danske.

P.A. Munch var en typisk representant for de tilbakeskuende i romantikken. Disse menneskene hadde et høyere ønske å få tilbake det som var før unionstiden med Danmark. De ville ha et eget norsk skriftspråk.

Dette var i grunn det som startet den store språkdebatten som pågår den dag i dag. Ut av dette dannet det seg en mening om at bokmål er det rette norske skriftspråket, og at nynorsk er det rette norske skriftspråket. Denne uenigheten har fremdeles ikke blitt løst, og i dag har vi to norske skriftspråk.

Annen kilde:
Spenn: Norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG3. (s. 221-242)