Tid til å bearbeide

I forbindelse med et besøk jeg gjorde for noen år siden på Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, hørte jeg et sitat som hadde stått i et brev adressert til eller fra Bjørnson. Jeg synes dette sitatet beskriver veldig godt noe av kunsten å skrive godt, og valgte derfor å kommentere det i ukens blogginnlegg. Sitatet lød som følger:
”Beklager at dette brevet ble så langt, jeg har ikke hatt tid til å skrive det kort”.

Jeg må først og fremst presisere at jeg ikke husker hvem brevet var til, eller fra, men at jeg er rimelig sikker på at Bjørnson selv var en av mottaker eller avsender og at Henrik Ibsen var den andre. Det som jeg finner så spesielt med dette sitatet er at det er veldig relevant for å skrive en god tekst, og ikke bare i norskfaget. Ofte når man skriver en tekst starter man med å skrive alt man kommer på, og teksten blir ofte uoversiktlig og rotete med mye gjentakelser og uvesentlig informasjon. Det er likevel ofte nødvendig å starte med dette for å komme i gang med teksten.

For at teksten skal bli bra, må den likevel bearbeides. Selv om teksten allerede er skrevet, er det i bearbeidingen problemene ligger. Jeg tror jeg kan si med bakgrunn i egne og andres tekster at det er en prosess mange av oss kunne ha brukt mer tid på. Dersom man tar seg god tid til å skrive teksten kort og presis uten å utelate vesentlig informasjon, kan teksten forbedres mange ganger fra førsteutkastet. I denne prosessen er det da viktig at vi fjerner gjentakelser, forkorter setninger og varierer ordbruken. Denne prosessen er ofte tidkrevende og vanskelig.

På skolen kan denne delen av tekstskrivingen ofte bli vanskelig å gjennomføre. Grunnen til det er at man ofte har liten tid, og det kan være vanskelig å beregne tiden i forhold til hvor lang tid du trenger på å bearbeide teksten. En annen faktor som kan gjøre prosessen vanskelig er at oppgaver ofte begrenses med hvor mange ord den skal bestå av. Det kan være vanskelig å beregne hvor mange ord den bearbeidede teksten ender opp med i forhold til førsteutkastet og det kan derfor være vanskelig å gjøre teksten kort og presis.

Jeg har forståelse for at lærere ofte vil sette en grense på hvor mange ord vi skal skrive, men jeg mener også at grensen bør være fleksibel, og absolutt ikke en vesentlig del av vurderingen. Jeg vil avslutte blogginnlegget med å beklage at det ble så langt, og unnskylde med at jeg ikke har hatt tid til å gjøre det kort.

Det moderne prosjektet

Tidlig på 1600 tallet skrev briten og filosofen Francis Bacon at ”kunnskap er makt”. Denne påstanden har vært grunnleggende for det vi i dag kaller det moderne prosjektet. Med det moderne prosjektet mener vi den samfunnsutviklingen og det tankesettet som har vært dominerende i vesten de siste 400 årene. Kjennetegnet på det moderne prosjektet er ”de tre f’ene”:
Frihet: Troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig.
Fornuft: Troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres.
Fremskritt: Troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre.

I dette blogginnlegget skal jeg presentere noen sentrale personer i det moderne prosjektet, helt fra opplysningstiden og frem til det moderne gjennombruddet som man regner med at startet på ca. 1860-tallet.

Først og fremst vil jeg nevne den britiske filosofen John Locke (1632-1704), som regnes som den første moderne tenkeren. John Locke levde under opplysningstiden, og kom med sine tanker om at staten bare kunne få sin makt fra folket. Dersom den ikke gjorde det, hadde folket rett til opprør. Dette har også utgangspunkt i hans utsagn om at man ikke skal stole blindt på autoriteter. Han mente at alle måtte tenke selv, og måtte ikke gå med på hva andre sa grunnet deres autoritet. Dette var helt banebrytende tenkning som åpnet for at andre kunne komme med sine tanker, og at alle hadde rett til å tenke selv. Det var likevel ikke før senere man fikk lov til å tenke selv.

Den neste personen jeg vil nevne er Jean-Jaecque Rousseau (1712-1778). Som John Locke var Rousseau opptatt av folkestyre og han fremla en meget kjent teori som kalles folkesuverenitetsprinsippet. Han mente at det var samfunnet som skapte all elendighet og ulikhet og at vi må inngå et frivillig felleskap for å bedre samfunnet. Makten måtte ligge hos folket, og allmennviljen måtte styre. Tankene til Rousseau var kanskje noe av det viktigste under den franske revolusjonen og var veldig sentrale for en modernisering av det franske styresystemet.

François Voltaire (1694-1778) var også en meget viktig opplysningsfilosof før den franske revolusjonen brøt ut. Han var i likhet med Rousseau en franskmann, i tillegg var han forfatter, historiker, dramatiker og ikke minst samfunnskritikker. Hans hjertesaker var ytringsfrihet og menneskerettigheter. De viktigste menneskerettighetene er de rettighetene naturen gir, som retten over sitt eget liv. Voltaire var også meget kritisk til religion, og var med på å fremme deisme. Dette var et stort skritt i å få folk til å tenke selv, og ikke følge bibelen til punkt og prikke.

Neste på lista er nok en fransk opplysningsfilosof, Denis Diderot (1713-1784). Han var filosof, forfatter og ikke minst redaktør av encyklopedien. Encyklopedien var et prosjekt med hensikt å samle all vitenskap i en bok og var et forsøk på å få ryddet unna gammel overtro, og her var utsagnet ”kunnskap er makt” veldig sentralt. Andre opplysningsfilosofer som Voltaire hadde også skrevet innlegg i encyklopedien. Med å samle all vitenskap håpet Diderot på at folk ville begynne å tenke selv, og forhåpentligvis ville samfunnsutviklingen gå fremover, noe den ikke hadde gjort på lange tider.

Av de overnevnte var alle, bort sett fra Locke, franskmenn. De var alle sentrale i perioden før den franske revolusjonen. En nordmann(dansk-norsk) som ville være med på leken var Ludvig Holberg (1684-1754). Han var filosof, historiker og forfatter. Holberg skrev om menneskenes tåpeligheter og dårskap, og han håpet at han kunne oppdra folk til et mer fornuftig liv. Han hadde på mange måter samme hensikt som forfatterne av encyklopedien ved at han ønsket at folk skulle lære, og derfor gjøre et opprør med overtro og dårskap.

Av de norske, var Henrik Wergeland (1808-1845) den første som satt framskritt på dagsordenen. Han mente også at mennesker måtte oppdras i et liv i frihet, men han mente at fremskrittet tok for lang tid. Wergeland ga sin forklaring på at fremgangshastigheten med at mennesket fremdeles lot seg styre av ufornuft. Prestene var fremdeles mystiske og fremmet overtro. Selv om han kritiserte prestene mente han at kristendommen var livskraften og at religionen var et ideal menneskene måtte strekke seg etter.

Til slutt skal jeg snakke litt om biologen Charles Darwin (1809-1882). Han gikk kanskje lengre enn noen av de andre. Han klarte å motbevise religiøse utsagn med sin naturvitenskap. Dette førte mer enn noe annet til økt kunnskap hos folke og derfor minket troverdighet for gammel overtro og religion. Folk ble opplyst og mer selvstendige og klarte å tenke mer på egenhånd.

Disse menneskene var langt i fra de eneste, men var et lite utvalg av mennesker som hadde mye å si og gjorde mye for moderniseringen av samfunnet.

Kilder:
- Hansen. et al: Mennesker i tid 2: Verden og Norge etter 1750. Oslo: Cappelen Damm, 2008

- Jomisko, Anne Lise. et al: Spenn: Norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG3. Oslo: Cappelen Damm, 2008

- Nettsidene lenket i teksten over

Fordypningsoppgaveprosessen:

Da har jeg satt punktum på fordypningsoppgaven, og nå er det ikke mer jeg kan gjøre. En periode før oppgaven var levert var jeg litt stresset, men nå sitter jeg igjen med en god følelse. Jeg er veldig fornøyd med resultatet på oppgaven. I tilegg er jeg veldig forbøyd med arbeidsprosessen, og føler at jeg har lært mye av å jobbe med oppgaven. Jeg har lært spesielt mye om hvordan kilder skal føres, og hvordan man skal henvise til kilder underveis i en tekst. Dette er den første teksten jeg har skrevet hvor kildene har vært en så viktig del av oppgaven, og kunnskapen om hvordan de skal føres skal jeg ta med meg videre.

I tillegg synes jeg det har vært fint å kunne jobbe med et selvvalgt tema som handlet om å lese annet enn læreboka. Jeg har nevnt tidligere at det var vanskelig å komme i gang siden oppgaven er så omfattende, men når jeg først var i gang gikk det veldig greit.

En ting som ikke var så bra med fordypningsoppgaveprosessen var at høstferien var rett før innspurten. Egentlig var fristen plassert på mandag etter høstferien, og da kan jeg si at jeg ikke hadde blitt ferdig til tide. Selv om man alltid prøver å unngå det, er det vanskelig å ikke ende opp med å gjøre mye de siste dagene. Jeg hadde ikke mye tid i høstferien til å jobbe med oppgaven. I tillegg kan det være mye at vi får i lekse å skrive tre obligatoriske blogginnlegg når vi i tillegg har mye annet å gjøre, og det hadde kanskje greid seg med to.

Jeg er likevel veldig fornøyd med både prosessen underveis, hvordan produktet ble, og hva jeg har lært av å jobbe med oppgaven. Som sagt er dette kunnskap jeg skal ta med meg videre i andre fag, og ved videre studering.

Siste innspurt (fordypningsoppgave):

Da er det tid for siste innspurt på fordypningsoppgaven. Jeg har fremdeles ikke kommet langt med selve skriveoppgaven, men jeg har brukt god tid på å lese boka (Fugledansen av Ingvar Ambjørnsen) og på å se filmen (Mors Elling), så jeg er ved godt mot. Jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i hvordan en adaptasjonsoppgave skal skrives og hva jeg skal legge vekt på. Jeg har skriblet litt og har en fin plan for hvordan selve adaptasjonen skal skrives.

Jeg må si at denne adaptasjonen fra bok til film skiller seg ut fra andre jeg har sett tidligere. I dette tilfellet ligger filmen mye tettere til boka ved at Ellings tanker blir fortalt med en voiceover. Da jeg så filmen merket jeg at det var lengre perioder som bestod av direkte sitater fra boka. Likevel har filmen blitt endret litt med at noe er fjernet og noe er lagt til for å gi filmen egne ben og stå på. Etter min mening er endringene gjort på en måte som gjør at filmen står på egne ben veldig bra, og selv om en del av boka er utelatt fra filmen, får filmen frem samme budskap.

Jeg synes det var veldig interessant å jobbe med dette temaet fordi jeg aldri før har brukt mye tid på å tenke på forskjeller og likheter til boka og filmen. Nå som jeg har konsentrert meg om å legge merke til forskjeller og likheter har jeg kommet med en del teorier til hvorfor filmen er lagd slik den er lagd. Filmatiseringene av Harry Potter bøkene er noe jeg har irritert meg veldig over. Her synes jeg at det er blitt kuttet alt for mye, og mye essensielt fra boka er ikke tatt med. Nå som jeg har prøvd å se filmen Mors Elling med et nøytralt syn etter å ha lest boka ser jeg at den står på egne ben, og jeg synes denne filmatiseringen er betydelig bedre en for eksempel Harry Potter.