Tid til å bearbeide

I forbindelse med et besøk jeg gjorde for noen år siden på Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, hørte jeg et sitat som hadde stått i et brev adressert til eller fra Bjørnson. Jeg synes dette sitatet beskriver veldig godt noe av kunsten å skrive godt, og valgte derfor å kommentere det i ukens blogginnlegg. Sitatet lød som følger:
”Beklager at dette brevet ble så langt, jeg har ikke hatt tid til å skrive det kort”.

Jeg må først og fremst presisere at jeg ikke husker hvem brevet var til, eller fra, men at jeg er rimelig sikker på at Bjørnson selv var en av mottaker eller avsender og at Henrik Ibsen var den andre. Det som jeg finner så spesielt med dette sitatet er at det er veldig relevant for å skrive en god tekst, og ikke bare i norskfaget. Ofte når man skriver en tekst starter man med å skrive alt man kommer på, og teksten blir ofte uoversiktlig og rotete med mye gjentakelser og uvesentlig informasjon. Det er likevel ofte nødvendig å starte med dette for å komme i gang med teksten.

For at teksten skal bli bra, må den likevel bearbeides. Selv om teksten allerede er skrevet, er det i bearbeidingen problemene ligger. Jeg tror jeg kan si med bakgrunn i egne og andres tekster at det er en prosess mange av oss kunne ha brukt mer tid på. Dersom man tar seg god tid til å skrive teksten kort og presis uten å utelate vesentlig informasjon, kan teksten forbedres mange ganger fra førsteutkastet. I denne prosessen er det da viktig at vi fjerner gjentakelser, forkorter setninger og varierer ordbruken. Denne prosessen er ofte tidkrevende og vanskelig.

På skolen kan denne delen av tekstskrivingen ofte bli vanskelig å gjennomføre. Grunnen til det er at man ofte har liten tid, og det kan være vanskelig å beregne tiden i forhold til hvor lang tid du trenger på å bearbeide teksten. En annen faktor som kan gjøre prosessen vanskelig er at oppgaver ofte begrenses med hvor mange ord den skal bestå av. Det kan være vanskelig å beregne hvor mange ord den bearbeidede teksten ender opp med i forhold til førsteutkastet og det kan derfor være vanskelig å gjøre teksten kort og presis.

Jeg har forståelse for at lærere ofte vil sette en grense på hvor mange ord vi skal skrive, men jeg mener også at grensen bør være fleksibel, og absolutt ikke en vesentlig del av vurderingen. Jeg vil avslutte blogginnlegget med å beklage at det ble så langt, og unnskylde med at jeg ikke har hatt tid til å gjøre det kort.