Reklame

Reklame er en måte å formidle et budskap på, eller selge et produkt. Det er flere forskjellige former for reklame. Reklamefilmer, plakater, løpesedler osv. Det finnes også mange forskjellige virkemidler vi kan bruke i de forskjellige reklamene. Mange reklamer fokuserer ofte mer på kjendiser enn gode reklameideer. En reklame burde være kort og presis. En reklame består ofte av et kort slagord, og mange reklamer gir deg mye frihet til å tolke reklamen og slagordet som du selv vill. Noen reklamer er så frie at man kan ha problemer med å forstå budskapet. En utfordring for reklameskaperne er da å finne grensen mellom å klare å få mottakeren til å tenke og ikke forstå budskapet.

Det er veldig mye reklame rundt oss i dag. Jeg påvirkes nok av mer reklame enn jeg selv er klar over. Reklamen endrer meningene mine, og har sørget for at jeg nå går på Sandvika vgs. Hvis ingen hadde reklamert for PC bruk, nye lokaler og skolen generelt hadde jeg antakelig gått på en annen skole. For meg er reklame stort sett bare en informasjonskilde. Reklame gjør meg ofte oppmerksom på ting jeg ikke var klar over fra før, men endrer sjeldent meningene mine. Det er viktig å være kritisk til reklame, spesielt hvis det brukes skjult argumentasjon som ”bruk denne tannkremen og bli lykkelig”. Det er ikke mulig å bevise at man blir lykkelig av å bruke tannkremen. Jeg tror ikke det burde være reklamefrie soner i samfunnet, men noen steder burde det ikke være like fritt for reklame. Man burde ha lov til å reklamere for å opplyse, og ikke gå direkte inn for å endre meningene til mottakerne. Reklame burde være ærlig, og ikke bruke argumentasjon som ikke kan bevises.

De siste åra har reklamene prøvd i veldig stor grad å påvirke følelsene. Enten med en veldig fengende reklame med fengende musikk, eller humoristisk. Det er også blitt brukt mange kjendiser. I den siste tida syntes jeg ikke man har gått inn for å opplyse, men reklamene blir mer og mer ”fantastiske” hvor man ser hvor fint de som er i reklamene har det. Det er ofte usaklige ting som skjer og det brukes mye skjult argumentasjon. Selv om reklame kan være usaklig, kan reklame være veldig nyttig for å opplyse, og for å gjøre livet litt lettere.

Lyrikk

Sjangeren lyrikk omfatter veldig mye forskjellig. Alt fra underholdene sang og musikk til mer alvorlige tekster. Ordet lyrikk kommer av det greske ordet lyra, som betyr lyre. Det som kjennetegner de lyriske tekstene er at de som regel har en rytme gjennom hele teksten. I dag har vi flere typer lyrikk som sanglyrikk og bok lyrikk. Selv om det finnes flere typer lyrikk har de mange likheter. Et sentralt spørsmål i lyrikken er; Hvor mye kan jeg få sagt med så få ord som mulig ved å antyde og fortette? De aller fleste lyriske tekster er bygget opp slik at oppfattningen av den er forskjellig fra person til person. Man må tenke mye selv, og tolkningene kan bli veldig forskjellig. Det som også er litt spesielt med lyrikk er at den generelle oppfattningen av et dikt kan forandre seg over tid. Det er fordi man tolker det på sin egen måte, og tolkningen blir påvirket av samfunnet og dagsaktuelle saker.

Dette diktet er et godt eksempel på et dikt som kan tolkes helt annerledes i dag enn det ble da det først ble skrevet:

Du må ikke sove!

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!


Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!


Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa Brenner!

Dette diktet er skrevet av Arnulf Øverland i mellomkrigstida i 1937. I dette diktet prøver Arnulf Øverland å advare mot hva som holder på å skje. Han advarer mot Nazistene og deres fremgangsmåter i Europa. Han sier at man ikke lengre kan late som ingen ting, for Nazistene kommer til Norge også. Jeg tror Arnulf Øverland prøvde å provosere mot Nazistene for at de skulle få færre tilhengere. I diktet forklarer han alt det fæle de gjør.

Grunnen til at jeg liker dette diktet er fordi det er et dikt som man ikke blir lei av med en gang. Man kan lese det flere ganger, og hver gang man leser det forstår man noe nytt. Diktet har også en fin rytme gjennom hele diktet. Dette diktet viser også det jeg skrev over at lyriske tekster kan tolkes veldig forskjellig avhengig av tiden. Selv om dette diktet er skrevet for over 70 år siden, er det veldig mye av det Arnulf Øverland skrev som kunne blitt skrevet i et dikt i dag. Hvis man ikke hadde visst når det var fra, kunne man fort ha trodd det var fra nyere tid hvis man ser bort i fra de stedene hvor navnet til Hitler står.

Mannen som elsket Yngve

Mannen som elsket Yngve er en bok som er skrevet av Tore Renberg. Denne boka ble filmatisert i 2008, og filmen har fått samme navn som boka.

Det er år 1989. Berlin muren har falt, og hjemme i Norge går Jarle Klepp på Kongsgård videregående skole i Stavanger. Jarle lever lykkelig uvitende om hva fremtiden vil bringe. Han har en kjæreste, Kathrine, som han elsker og verdens kuleste venn, Helge. Sammen har de startet et band. Etter deres mening er de verdens kuleste og mener at alle andre bare dilter etter. De ser frem til å debutere med punker bandet sitt ”Mattias Rust Band” om noen dager.

Alt forandrer seg helt når Yngve plutselig dukker opp. Man ser fort at Jarle er veldig interessert i å bli bedre kjent med Yngve. Når Jarle er sammen med Yngve blir han en helt annen person. Jarle tvinger seg gjennom tennis timer og sanger av synthband bare for å tilbringe tid med Yngve. Jarle blir nødt til å velge mellom moren, bandet og Yngve. Valget fører til løyner og at han må ta flere valg. Haugen med problemer vokser etter hvert som han stadig må ta flere vanskelige valg. Valgene fører bare til at han driter seg ut, og han får føle hvordan det er å være helt alene ettersom han svikter alle sine nærmeste.

Hovedtemaet i filmen er kjærlighet og vennskap. De aller fleste konfliktene er preget av disse temaene. Kjærligheten viser seg i Kathrine og Jarle, men problemene hoper seg opp når Yngve kommer på banen. Da blir også vennskapet mellom Jarle og Helge testet. Filmen er også mye preget av svik ved at Jarle svikter alle sine nærmeste.

Personlig syntes Sejeg denne filmen var veldig bra. Selv om hovedpersonen viser seg og være homofil, trenger man ikke å være homofil selv for å like denne filmen. Det er først og fremst spennende fordi man hele tiden vil vite hva som skjer videre. Det er en bra film som det er lett å leve seg inn i, og man føler veldig med hovedpersonene når alle er mot dem. Jeg vil personlig anbefale Mannen som elsket Yngve for alle som liker filmer fylt med spenning og drama.

Se klipp fra filmen i menyen til høyre eller se hele traileren her

Bestemor, en kvinne på 60

Da jeg søkte gjennom noen nyhetssider i forbindelse med ukas bloggoppgave fant jeg denne overskriften på aftenposten sin nettside: "Bestemor dømt for 58 kilo amfetamin".

Jeg fant ganske fort ut at det var denne artikkelen jeg ville skrive om. Grunnen til at denne overskriften trakk til seg oppmerksomheten min var at ordene bestemor og amfetamin sto i overskriften.

Bestemor er en tittel som automatisk gir tanker om kaffedrikkende gamle damer som baker kake og sitter hjemme å strikker. Så når jeg leste overskriften fanget den umiddelbart oppmerksomheten min og ga meg lyst til å lese videre.

Det er egentlig ikke en spessielt spennende artikkel ellers. 63 år gammel svensk bestemor som ble dømt for smuglingen. Hun var sjåføren som kjørte varene fra Sverigje til Norge, og er dømt sammen med fire menn. Som absolutt alle nyheter er det to sider av samme sak. Bestemora hevder at amfetaminet var plantet, og at hun er uskyldig i opplegget. Sammen med bestemoren ble to menn i 20 åra fra Oslo pågrepet.

En god grunn til at jeg syntes denne nyhetsartikkelen var verdt å kommentere er rett og slett fordi journalisten bruker "bestemor dømt for amfetamin" i overskriften som jeg syntes er mye mer oppsiktsvekkene enn "63 år gammel kvinne fra sverigje...". Overskriften er selvfølgelig laget slik for å tiltrekke seg oppmerksomhet, men med bruk av tittelen "bestemor" får journalisten lovbrytelsen til å virke værre enn den ellers ville virket. Når man ser overskirften tenker man at det kan ikke være sant. Ingen kaffedrikkende, strikkende gamle damer som bekymrer seg alt for mye kan ha gjort noe slik.

Jeg syntes ikke det var feil av journalisten å skrive artikkelen på måten han har gjort, men å beskrive hendelsen som om det var bestemoren som hadde gjort noe galt. Dette er et annet eksempel på generalisering som vi hører så mye om. Hvem har vell ikke hørt en eldre person snakke om ungdom når noe galt har blitt gjort. At ungdom generelt er et problem er alvorlig generalisering og feil etter min mening, med tanke på at mange ungdom er snille og greie.

Jeg syntes det var en bra nyhetsartikkel fordi den fanger oppmerksomheten min og jeg får lyst til å lese videre, i tilegg er ikke artikkelen så lang så jeg orker å lese hele. Det eneste negative med artikkelen er at det legges for stor vekt på at det var en bestemor som gjorde noe galt.

Mitt forhold til sakprosa

I løpet av en dag leser jeg mye tekster. Mesteparten av disse tekstene er sakprosa. Ottar Grepstad, en norsk forfatter, lanserte i en bok denne inndelingen av sakprosaens fire hovedsjangere:
1. «argumenterande og utgreiande tekstar»
2. «forteljande og skildrande tekstar»
3. «pedagogiske tekstar»
4. «rettleiande tekstar»
"Hentet fra wikipedia".
Ut i fra Grepstads forklaring leser jeg mye sakprosa i løpet av en dag, sev uten å tenke over det. Jeg leser kanskje ikke like mye sakprosatekster som mange andre, og jeg foretrekker absolutt skjønnlitteratur for underholdningens skyld, men hverdagen min er likevel preget av sakprosa og jeg hadde ikke klart meg uten.

Avistekster er det første man tenker på når man hører ordet sakprosa. Når jeg åpner en avis blar jeg som regel til siste side for å se om det er noe morsomt på TV, men det hender at en spennende overskrift fanger min oppmerksomhet på veien til siste side. Bøkene vi bruker på skolen er for det aller meste sakprosa. Jeg er glad for at vi har bok i noen fag fordi det ville vært vanskelig uten.

Sammen med aviser og fagbøker leser jeg mye av de sakprosatekstene som man i første rekke ikke tenker på som sakprosa. SMS er en sakprosatekst og jeg sender ganske mange meldinger i løpet av en uke. Til og med veiskilt er sakprosatekster som informerer om hvor du skal kjøre.

Når man tenker på hvilke tekster jeg behersker så er jeg mer glad i å skrive skjønnlitteratur. Da får man bruke fantasien og kan skrive akkurat hva man vil. Av sakprosatekstene jeg behersker har vi leserinnlegg, skoleartikler, anmeldelse, instruksjon, rapport og essay for å ikke nevne sms, brev og mail.

Skoleuka

Den generelle skoleuke:
Denne ukas oppgave er å skrive om skolehverdagen. Med sju obligatoriske fag, og et valgfag har en førsteklassing på studiespesialiserende ca 30 fagtimer i uka. Fagene som danner en skoleuke er kroppsøving, naturfag, engelsk, samfunnsdag, geografi, mattematikk, norsk og et språkfag, som i mitt tilfelle er spansk.

Min skoleuke:
Tre av fem skoledager starter jeg på skolen klokken 08:30. Det passer meg veldig bra at en av de dagene jeg ikke gjør det er på mandag som gjør at jeg kan starte uka med å sove litt lengre. På mandager starter jeg klokka 09:00 med kroppsøving. Dette er egentlig en veldig bra start på uka for med 30 min mer søvn og fysisk aktivitet får jeg i gang hjernen og kroppen før det faglige begynner. På Sandvika vgs har vi fagdager, som vil si at vi har alle timene vi skal ha i et fag i løpet av en uke på en dag.

Etter kroppsøving har vi studietid. Den kan være bra, men det er også mye rot. Stutidtid har tatt timer fra de andre fagene for at elevene skal få tid til å jobbe med det som trengs. Det som kan fungere litt dårlig med studietiden er at det virker ikke som om det er noe fast opplegg. Alle elevene bare surrer rundt og havner tilfeldig inn i et klasserom. Det kan også være vanskelig å finne ut hva man skal bruke studietiden til hvis det er litt lite å gjøre en uke.

Til slutt på mandager har vi naturfag. Det faget fungerer ganske bra for meg fordi jeg er interessert i faget og er flink til det faglige. Det som kan være litt vanskelig er at vi i dette faget ikke har noen bok. Det kan være litt vanskelig å pugge til prøver, men i dette faget er lærerne flinke til å lage en plan over hva vi bør pugge på. Dessuten er stoffet ganske lett så hvis man bare følger med så går det greit.

På tirsdager starter jeg 08:30. Da har jeg først en time med klassen hvor lærerne snakker om aktuelle saker, før det er engelsk. Engelsk er for meg et greit fag, for jeg er interessert i engelsk. I Engelsk har vi heller ingen bok, men jeg føler heller ikke at det er nødvendig. Problemet mitt med dette faget er at jeg føler ikke alltid at jeg får vist hva jeg kan. Jeg er flink i både muntlig og skriftlig, men syntes til nå at det har vært vanskelig å vise det.

På onsdager starter jeg 08:30 med samfunnsfag. I samfunnsfag har vi bok, og det hadde aldri gått uten, men så lenge vi har bok er det et fag jeg klarer bra. Etter samfunnsfag har jeg geografi. Her har vi også bok og det hadde blitt vanskelig uten. I både samfunnsfag og geografi er det mye tavleundervisning og lesing i boka, men jeg klarer å få med meg ting som blir sagt og lest derfor er dette to fag jeg er fornøyd med. For mange i klassen min slutter skoledagen etter geografi, men jeg har en time spansk (og tre timer på fredag). Hvordan spansk er for meg er en lang historie, men jeg kan si at til tross for dårlig grunnlag fra ungdomsskolen, klarer jeg meg bra i faget. Jeg har lært mer på et halvt år på videregående enn jeg lærte i løpet av tre år med spansk på ungdomsskolen. Det hadde riktig nok vært en stor fordel med en spansklærer som snakker norsk, men jeg kan egentlig ikke klage.

På torsdager starter jeg 08:30 med matte. Dette er en av de beste dagene fordi jeg slutter veldig tidlig og har et fag jeg er veldig fornøyd med. Matte er et obligatorisk fag, men man har mulighet til å velge vanskelighetsgrad. Jeg har valgt teoretisk matte (t-matte) som er den mest krevende. Jeg har aldri hatt problemer med matte fordi jeg forstår det fort, derfor er kanskje matte det faget jeg liker best av de teoretiske fagene, og torsdager er den beste dagen for meg fordi jeg slutter 12.45.

Fredag er nok den dagen jeg liker minst. Fredag er en av to dager jeg starter klokka 09.00 og ikke 08.30, men det er til gjengjeld denne dagen jeg slutter senest. Klokka 09.00 starter jeg med norsk. Jeg syntes ikke norsk er et spesielt morsomt fag. Mye av grunnen til at jeg ikke liker norsk er nynorsk. Jeg forstår ikke poenget med å lære det. Men norsk på starten av dagen er ikke den eneste grunnen til at jeg ikke liker fredager. Etter lange og slitsomme norsktimer har jeg tre timer med spansk. Jeg gjør det riktignok bra i spansk, og jeg liker faget, men det er ikke noe gøy å slutte så sent som jeg gjør på fredager.

Jeg føler egentlig at jeg klarer meg ganske bra i alle fagene, det eneste jeg ikke er helt fornøyd med er en litt kjedelig og lang fredag.

Blogg sammenligning:

Sammenligning av tre blogger.
Da jeg søkte rundt på nettet var det vanskelig å finne blogger jeg likte godt eller misslikte sterkt. Jeg fant likevell ut at disse tre bloggene var verdt å kommentere.
Dette er de tre utvalgte bloggene:

1. http://javielsker.blogspot.com/
2. http://www.vgb.no/20075
3. http://www.vgb.no/341
   

Bloggen ”javielsker” likte jeg veldig godt. Det er en veldig bra blogg fordi det er lett å finne fram i den og den er oversiktlig. Med tidligere innlegg, kategorier, anbefalt lesning og arkiv i menyen til høyre blir det veldig lett å finne noe man er interessert i. Det er fine farger på siden som ikke skriker etter oppmerksomhet så øynene kan slappe av mens man leser nedover på siden. Svensken som skriver blogginnleggene har også kombinert fakta med humor som gjør det morsomt og samtidig interessant å lese noe som er en veldig stor fordel for tekster på internett. En annen ting jeg likte veldig godt er at alt på bloggen er relevant. Det er ikke noe reklame eller pekere som fører deg ut av siden til urelevante sider.

Bloggen til Petter Solberg likte jeg ikke like godt. Den har bra og stilig design, men det var vanskelig å finne fram. Jeg likte dårlig menyen til høyre. Der det står siste innlegg i bloggene tror man at det handler om selve bloggen. Når man klikker på den ender man opp i helt andre blogger og man blir forvirret. Bloggen er også dårlig oppdatert med siste innlegg fra desember. Det virker som om det er en useriøs blogg. I menyen til høyre finner man også nyheter innriks. Pekerne under er bra fordi de fører deg direkte til de nyeste nyhetene, men det burde hatt en annen overskrift fordi det virket som om det var nyheter angående Petter Solberg når de egentlig ikke har noe med han å gjøre. Det som var bra med denne bloggen er at man lett forstår hva den handler om. Man trenger ikke å være særlig smart for å forstå at det handler om Petter Solberg.

Bloggen ”på hjortefot” likte jeg ganske godt. Den ble faktisk kåret til årets vg-blogg. Det er delvis forståelig fordi det var en bedre blogg enn Petter Solberg sin. Det jeg ikke likte med ”på hjortefot” er urelevante pekere. I menyen til høyre finnes det pekere til siste innlegg i bloggene som faktisk ikke har noe med bloggen å gjøre. Dette gjør det til en litt uoversiktlig blogg. Det som gjør denne bloggen bra er at man tydelig ser hva bloggen handler om. Det som også er bra er at det er et tema som mange er interessert i som gjør at mange interesserte skriver sin mening så man får flere forskjellige folk som skriver det de mener. Det som også var veldig bra med denne bloggen var at på alle innleggene kunne man lese starten, og hvis man fant det interessant kunne man trykke på les hele for å få hele innlegget. Dette gjør at det ikke blir for langt å bla nedover for å finne tidligere innlegg.

Det som gjør en blogg bra:
Oversiktlige sider hvor man lett kan finne det man er interessert i. Pekere som viser til relevant tema og som gjør at man kan finne informasjon som er relatert til det man leser, eller som er av samme person. En bra blogg må heller ikke være for lang og kjedelig, med litt humor blir det bra.

Panorama

Dette er Norskboka vår. Norsk er det faget jeg sliter mest med, kanskje spesielt Nynorsk, for jeg glemmer at jeg burde slå opp alle ord. Når jeg skriver nynorsk pleier språket å bli litt overdrevet nynorsk.

Ellers er Norsk et helt greit fag, selvom det kan bli litt kjedelig innimellom, men sånn er det med alle fag.

Panorama er vertfall en bra norskbok og jeg lærer en del i norskfaget.