Mitt forhold til sakprosa

I løpet av en dag leser jeg mye tekster. Mesteparten av disse tekstene er sakprosa. Ottar Grepstad, en norsk forfatter, lanserte i en bok denne inndelingen av sakprosaens fire hovedsjangere:
1. «argumenterande og utgreiande tekstar»
2. «forteljande og skildrande tekstar»
3. «pedagogiske tekstar»
4. «rettleiande tekstar»
"Hentet fra wikipedia".
Ut i fra Grepstads forklaring leser jeg mye sakprosa i løpet av en dag, sev uten å tenke over det. Jeg leser kanskje ikke like mye sakprosatekster som mange andre, og jeg foretrekker absolutt skjønnlitteratur for underholdningens skyld, men hverdagen min er likevel preget av sakprosa og jeg hadde ikke klart meg uten.

Avistekster er det første man tenker på når man hører ordet sakprosa. Når jeg åpner en avis blar jeg som regel til siste side for å se om det er noe morsomt på TV, men det hender at en spennende overskrift fanger min oppmerksomhet på veien til siste side. Bøkene vi bruker på skolen er for det aller meste sakprosa. Jeg er glad for at vi har bok i noen fag fordi det ville vært vanskelig uten.

Sammen med aviser og fagbøker leser jeg mye av de sakprosatekstene som man i første rekke ikke tenker på som sakprosa. SMS er en sakprosatekst og jeg sender ganske mange meldinger i løpet av en uke. Til og med veiskilt er sakprosatekster som informerer om hvor du skal kjøre.

Når man tenker på hvilke tekster jeg behersker så er jeg mer glad i å skrive skjønnlitteratur. Da får man bruke fantasien og kan skrive akkurat hva man vil. Av sakprosatekstene jeg behersker har vi leserinnlegg, skoleartikler, anmeldelse, instruksjon, rapport og essay for å ikke nevne sms, brev og mail.