Ord for dagen -- Anders
View more presentations from Sandvika vgs.
mandag 21. september 2009
Fordypningsoppgave:
Nå har jeg endelig kommet godt i gang med fordypningsoppgaven vi skal ha i norsk frem til etter høstferien. Dette er en veldig fri oppgave, hvor man har mange temaer å velge mellom. De fleste velger å basere oppgaven sin på en eller flere bøker ellet tekster skrevet av norske forfattere. Boken jeg har valgt er skrevet av Ingvar Ambjørnsen og heter ”Fugledansen”. Oppgaven min går ut på at jeg skal skrive en adaptasjon om hvordan ”Fugledansen” er blitt filmatisert fra boken til filmen ”Mors Elling”.
Før jeg bestemte meg for hva jeg ville skrive fordypningsoppgave om satt jeg lenge og tenkte. Jeg mener nesten at fordypningsoppgaven er litt for valgfri. Siden det er så utrolig mye man kan velge, bruker man litt for lang tid på å finne ut hva man skal skrive om noe som gjør at man kommer sent i gang og kan få litt dårlig tid mot slutten. Opprinnelig ville jeg jobbe med adaptasjonene av både ”Fugledansen” og ”Døden på Oslo S”, som begge er skrevet av Ingvar Ambjørnsen, men det viste seg å være en litt for stor oppgave å sette seg inn i to adaptasjoner.
Nå er jeg uansett godt i gang, jeg har lest mye i boka og selv om jeg har sett filmen før, planlegger jeg å se den igjen. I dag har vi 8 timer med norsk i strekk, og hele dagen i dag har vi fått bruke til å jobbe med fordypningsoppgaven. Jeg har fått brukt dagen i dag veldig bra, og har nå kommet et godt stykke lengre og er ikke lengre like stresset over tidsfristen. Jeg var blant de som kom litt sent i gang siden jeg synes det var for mye å velge mellom, men nå føler jeg at jeg er mer på rett spor.
Før jeg bestemte meg for hva jeg ville skrive fordypningsoppgave om satt jeg lenge og tenkte. Jeg mener nesten at fordypningsoppgaven er litt for valgfri. Siden det er så utrolig mye man kan velge, bruker man litt for lang tid på å finne ut hva man skal skrive om noe som gjør at man kommer sent i gang og kan få litt dårlig tid mot slutten. Opprinnelig ville jeg jobbe med adaptasjonene av både ”Fugledansen” og ”Døden på Oslo S”, som begge er skrevet av Ingvar Ambjørnsen, men det viste seg å være en litt for stor oppgave å sette seg inn i to adaptasjoner.Nå er jeg uansett godt i gang, jeg har lest mye i boka og selv om jeg har sett filmen før, planlegger jeg å se den igjen. I dag har vi 8 timer med norsk i strekk, og hele dagen i dag har vi fått bruke til å jobbe med fordypningsoppgaven. Jeg har fått brukt dagen i dag veldig bra, og har nå kommet et godt stykke lengre og er ikke lengre like stresset over tidsfristen. Jeg var blant de som kom litt sent i gang siden jeg synes det var for mye å velge mellom, men nå føler jeg at jeg er mer på rett spor.
mandag 14. september 2009
Kildebruk
Når vi skriver en tekst er det viktig å bruke kilder riktig. Det er ikke ulovlig å aktivt bruke kilder så lenge man fører kildene nøye. En måte å referere til kilder på kalles blokksitat. Denne formen for kildebruk brukes når vi har mer enn tre linjer som er direkte avskrift fra kilden. Blokksitatet skal stå i et eget avsnitt og skal markeres ved å ha mindre skriftstørrelse og et innrykk fra margen.
Dersom vi henter mindre enn tre linjer direkte avskrift fra en kilde, markerer vi dette med anførselstegn. Vi må også huske å si hvor vi hentet kilden fra. Dette gjøres ved å sette en fotnote i teksten, etter kilden, og skrive kilden til fotnoten nederst på siden. Fotnoter er en veldig effektiv og ryddig måte å føre kildene på som også brukes for å markere blokksitatet.
Derom vi ikke har noen form for direkte avskrift, men likevel har brukt en kilde og skrevet om innholdet må vi likevel referere til kilden. Det gjøres like enkelt ved at man skriver inn en fotnote som sier hvor du har funnet informasjonen. Denne formen for kildebruk kalles parafrase som er det samme som indirekte sitat.
Sist men ikke minst må man lage en egen side hvor man samler alle kildene. For å gjøre dette mest mulig korrekt skal kildene stå i alfabetisk rekkefølge. I tillegg skal full tittel, utgivelsesår, forlag og forfattere inkluderes på en bok som er brukt som kilde. Dersom man bruker en nettside bør man få med når nettsiden sist ble oppdatert slik at det ikke skaper forvirring om noen endrer nettstedet.
Dersom vi henter mindre enn tre linjer direkte avskrift fra en kilde, markerer vi dette med anførselstegn. Vi må også huske å si hvor vi hentet kilden fra. Dette gjøres ved å sette en fotnote i teksten, etter kilden, og skrive kilden til fotnoten nederst på siden. Fotnoter er en veldig effektiv og ryddig måte å føre kildene på som også brukes for å markere blokksitatet.
Derom vi ikke har noen form for direkte avskrift, men likevel har brukt en kilde og skrevet om innholdet må vi likevel referere til kilden. Det gjøres like enkelt ved at man skriver inn en fotnote som sier hvor du har funnet informasjonen. Denne formen for kildebruk kalles parafrase som er det samme som indirekte sitat.Sist men ikke minst må man lage en egen side hvor man samler alle kildene. For å gjøre dette mest mulig korrekt skal kildene stå i alfabetisk rekkefølge. I tillegg skal full tittel, utgivelsesår, forlag og forfattere inkluderes på en bok som er brukt som kilde. Dersom man bruker en nettside bør man få med når nettsiden sist ble oppdatert slik at det ikke skaper forvirring om noen endrer nettstedet.
søndag 6. september 2009
Mer blogging
Mitt første blogginnlegg dette skoleåret handlet om blogging. Igjen har jeg fått gleden av å blogge om nettopp det; å blogge. Denne gangen har vi heldigvis blitt hjulpet litt i en retning ved at vi har blitt gitt noen spørsmål som jeg skal prøve å svare på nå.
Et av spørsmålene går ut på om jeg synes det er viktig å kommunisere med de andre i klassen via bloggen. Til dette spørsmålet må jeg si nei. Jeg tror ikke bloggingen er viktig i den form at den fungerer som et kommunikasjonsmiddel mellom meg og mine medelever. Jeg har ennå ikke lest noen blogginnlegg fra de andre i klassen, og jeg tror jeg kommer til å bruke liten tid på dette. På den annen side er bloggen et fint verktøy hvor jeg selv kan utvikle mine skriveferdigheter og eventuelt uttrykke meg klarere på punkter jeg føler meg missforstått.
Bloggen fungerer også bra på den måten at jeg får muligheten til å få en ekstra, litt uhøytidelig, tilbakemelding fra faglærer. Om det betyr noe å få kommentarer fra folk utenom skolen mener jeg at bare er positivt så lenge tilbakemeldingen er seriøs og relevant.
Et spørsmål var også om det er andre metoder eller verktøy enn bloggen som kan gjøre det enklere for meg å få med alt, holde oversikt og lære effektivt. Til dette vil jeg bare si at det er mange metoder som kan utnyttes for å holde oversikt i faget og å lære effektivt. Det viktigste er bare at det ikke blir for mange verktøy å holde oversikt over. Med en gang det blir for mye å holde styr på kan selv den beste eleven falle ned av lasset.
Kan bloggen brukes til noe i forbindelse med fordypningsoppgaven? Dette var også et spørsmål vi kunne svare på. Jeg tror ikke bloggen kan brukes til noe stort annet i denne sammenheng enn at man kan bruke tid underveis til å bearbeide stoffet man har til en mer passende versjon for å publisere i bloggen. Dersom lærer også bruker tid på å kommentere disse innleggene kan bloggen hjelpe noen skritt på vegen, men de fleste skrittene må man nok gå utenfor bloggen.
For meg er en blogg et sted hvor man kan skrive ned tanker og meninger rundt et emne. Alle har ikke like mange tanker eller sterke meninger, og jeg tror derfor at bloggingen vil miste litt av meningen dersom ukentlig blogging blir obligatorisk. Jeg synes heller at bloggen skal telle positivt for de som faktisk bruker den. En bra blogg skal kunne medvirke til en bedre karakter etter min mening.
Et av spørsmålene går ut på om jeg synes det er viktig å kommunisere med de andre i klassen via bloggen. Til dette spørsmålet må jeg si nei. Jeg tror ikke bloggingen er viktig i den form at den fungerer som et kommunikasjonsmiddel mellom meg og mine medelever. Jeg har ennå ikke lest noen blogginnlegg fra de andre i klassen, og jeg tror jeg kommer til å bruke liten tid på dette. På den annen side er bloggen et fint verktøy hvor jeg selv kan utvikle mine skriveferdigheter og eventuelt uttrykke meg klarere på punkter jeg føler meg missforstått.
Bloggen fungerer også bra på den måten at jeg får muligheten til å få en ekstra, litt uhøytidelig, tilbakemelding fra faglærer. Om det betyr noe å få kommentarer fra folk utenom skolen mener jeg at bare er positivt så lenge tilbakemeldingen er seriøs og relevant.
Et spørsmål var også om det er andre metoder eller verktøy enn bloggen som kan gjøre det enklere for meg å få med alt, holde oversikt og lære effektivt. Til dette vil jeg bare si at det er mange metoder som kan utnyttes for å holde oversikt i faget og å lære effektivt. Det viktigste er bare at det ikke blir for mange verktøy å holde oversikt over. Med en gang det blir for mye å holde styr på kan selv den beste eleven falle ned av lasset.
Kan bloggen brukes til noe i forbindelse med fordypningsoppgaven? Dette var også et spørsmål vi kunne svare på. Jeg tror ikke bloggen kan brukes til noe stort annet i denne sammenheng enn at man kan bruke tid underveis til å bearbeide stoffet man har til en mer passende versjon for å publisere i bloggen. Dersom lærer også bruker tid på å kommentere disse innleggene kan bloggen hjelpe noen skritt på vegen, men de fleste skrittene må man nok gå utenfor bloggen.
For meg er en blogg et sted hvor man kan skrive ned tanker og meninger rundt et emne. Alle har ikke like mange tanker eller sterke meninger, og jeg tror derfor at bloggingen vil miste litt av meningen dersom ukentlig blogging blir obligatorisk. Jeg synes heller at bloggen skal telle positivt for de som faktisk bruker den. En bra blogg skal kunne medvirke til en bedre karakter etter min mening.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
