Hvordan synes jeg det har vært å jobbe med en oppgave over to skrivedager, hvordan har tilbakemeldingen hjulpet og hva har jeg forandret fra førsteutkastet?
Jeg synes det har vært greit å prøve å jobbe på denne måten. Jeg føler at jeg har fått levert en god oppgave. Det blir likevel litt feil å si at vi nå har fått mye bedre tid på en oppgave som var beregnet på kortere tid. For min del var det ganske tidkrevende å sette meg inn i oppgaven som jeg på en måte følte meg ferdig med. Likevel prøvde jeg å utnytte tilbakemeldingen jeg hadde fått så godt som mulig, og jeg følte at jeg fikk gjort noen forbedringer på teksten. Det som var bra med å jobbe på denne måten er at man har muligheten til å lære litt hvis man utnytter veiledningen bra. Da vil man kanskje lære seg hvordan man kan utarbeide et bedre produkt. Når man får tilbakemelding underveis er det stor sannsynlighet for at man leser gjennom tilbakemeldingen nøye fordi man med en gang må fortsette å skrive og derfor kan få bruk for tilbakemeldingen med en gang. Negative sider ved dette er at det kan være vanskelig å gjøre om på en tekst man ikke har sett på så lenge.
Da jeg fikk tilbake teksten med tilbakemeldingen prøvde jeg å gjøre noen forbedringer. Jeg gjorde egentlig ingen store forandringer som jeg kan huske. På den første delen skrev jeg om litt for å få med en innledning til oppgaven, og for å få med noen flere viktige punkter. På del to prøvde jeg først og fremst å finne feil i teksten. Jeg fant noen, men kunne sikkert funnet flere om jeg hadde hatt bedre tid. Noen steder skrev jeg også om litt for å forbedre teksten. Slutten var det av oppgaven jeg forandret mest.
mandag 14. desember 2009
Språkhistorie
Da Norge kom i union med Danmark, forsvant det norsk-norrøne språket sakte men sikkert. Skulle du ha utdanning måtte du til Danmark for å studere, og der gikk studiene selvsagt på dansk. Frem til 1604 var det gamle skriftspråket fremdeles i bruk, mye på grunn av at det var dette språket den norske loven var skrevet på, men i 1604 kom det en ny lov om Norge og norske forhold som var skrevet på dansk. Med dette forsvant det gamle skriftspråket.
Selv om dansk hovedsakelig ble brukt som skriftspråk fra midten av 1300-tallet, holdt det norske talespråket seg ganske godt. Det var få nordmenn som kunne lese og skrive, samtidig som det danske språket ikke hadde ord for alle norske ord. Mange av disse ordene snek seg etter hvert også inn i det danske språket.
Med romantikken kom ønske om et eget skriftspråk. Nå mente man at språket var noe naturlig som ikke måtte ødelegges, og blant dette mente man at det norske ikke burde bli for mye påvirket av det danske. Etter 1814 og løsrivelsen fra Danmark vokste det fram en overklasse i Norge som mente det var viktig for Norge å få sitt eget skriftspråk. Etter dette var det flere viktige personer som jobbet for det norske skriftspråket. Denne språkstriden utviklet seg etter hvert til å bli en uenighet om hvor forskjellig man skulle gjøre det norske språket. J.S. Welhaven var en mann som mente at Norge burde bevare språklikheten med Danmark. Han brukte selv mange særnorske ord, men var blant dem som ønsket å bevare mye av det danske.
P.A. Munch var en typisk representant for de tilbakeskuende i romantikken. Disse menneskene hadde et høyere ønske å få tilbake det som var før unionstiden med Danmark. De ville ha et eget norsk skriftspråk.
Dette var i grunn det som startet den store språkdebatten som pågår den dag i dag. Ut av dette dannet det seg en mening om at bokmål er det rette norske skriftspråket, og at nynorsk er det rette norske skriftspråket. Denne uenigheten har fremdeles ikke blitt løst, og i dag har vi to norske skriftspråk.
Annen kilde:
Spenn: Norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG3. (s. 221-242)
Selv om dansk hovedsakelig ble brukt som skriftspråk fra midten av 1300-tallet, holdt det norske talespråket seg ganske godt. Det var få nordmenn som kunne lese og skrive, samtidig som det danske språket ikke hadde ord for alle norske ord. Mange av disse ordene snek seg etter hvert også inn i det danske språket.
Med romantikken kom ønske om et eget skriftspråk. Nå mente man at språket var noe naturlig som ikke måtte ødelegges, og blant dette mente man at det norske ikke burde bli for mye påvirket av det danske. Etter 1814 og løsrivelsen fra Danmark vokste det fram en overklasse i Norge som mente det var viktig for Norge å få sitt eget skriftspråk. Etter dette var det flere viktige personer som jobbet for det norske skriftspråket. Denne språkstriden utviklet seg etter hvert til å bli en uenighet om hvor forskjellig man skulle gjøre det norske språket. J.S. Welhaven var en mann som mente at Norge burde bevare språklikheten med Danmark. Han brukte selv mange særnorske ord, men var blant dem som ønsket å bevare mye av det danske.
P.A. Munch var en typisk representant for de tilbakeskuende i romantikken. Disse menneskene hadde et høyere ønske å få tilbake det som var før unionstiden med Danmark. De ville ha et eget norsk skriftspråk.
Dette var i grunn det som startet den store språkdebatten som pågår den dag i dag. Ut av dette dannet det seg en mening om at bokmål er det rette norske skriftspråket, og at nynorsk er det rette norske skriftspråket. Denne uenigheten har fremdeles ikke blitt løst, og i dag har vi to norske skriftspråk.
Annen kilde:
Spenn: Norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG3. (s. 221-242)
søndag 22. november 2009
Desember i november
Denne ukas blogglekser går ut på at vi skal skrive om noe som opptar oss for tiden. Dagene er blitt kortere, det blir mørkere om kveldene og det er ikke lenge igjen til jul. I den sammenheng velger jeg å skrive om juleforberedelsene. Jeg synes julen er en veldig fin og hyggelig tid. Noe av det som gjør julen så spesiell er at den bare kommer en gang i året, og at juletiden er ganske kort.
Problemet er at jeg i de siste årene har hatt problemer med å beholde julestemningen helt til
selve juleaften. I senere tid har butikker begynt å dekorere til jul tidligere og tidligere. Jeg husker da jeg var liten, så var desember en veldig spesiell tid, men i dag begynner desember allerede i november. Dermed er den ikke like spesiell. Pepperkakene og julebrusen kommer i butikkene allerede i oktober samtidig som julesangene og pynten kommer alt for tidlig. I år så jeg til og med halloweekostymene henge ved siden av nissedrakten. Det neste blir vell gresskar med nisselue på halloween.
For meg bidrar dette til å ødelegge julestemningen som gjør at jula ikke blir så spesiell som den bør være. Det perfekte hadde vært om all julepynt, pepperkaker og julebrus ble funnet frem natt til første desember, samtidig som julesangene ikke ble spilt før desember. Jeg synes at julen har gått fra å være noe man vil gjennomføre til å være noe man må gjennomføre. Det fine med julen er i ferd med å forsvinne. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å gjennomføre at all julepynt henges opp i løpet av natten, men at man begynner med pyntingen så tidlig som gjøres i dag synes jeg er helt unødvendig.
Man kan sikkert se på det som et økonomisk valg fra butikkenes side også. Julen er den tiden på året det blir brukt mest penger. De velger å reklamere for julen tidlig for å starte pengebrukingen tidligere. På denne måten får folk god tid til å bruke pengene sine. Jeg tror på den andre siden at det hadde blitt brukt like mye penger om julen kom litt mer plutselig. Folk hadde kanskje følt litt tidspress og kanskje til og med endt opp med å bruke mer penger. Det er likevel ikke de økonomiske sidene ved saken som gjør at jeg mener julepynten bør komme senere. Jula har nesten blitt en egen årstid, og jeg ønsker bare at noe av det fine med jula blir bevart. For meg, og jeg er sikker på at det ikke bare er meg, blir det helt feil at juleforberedelsene starter så tidlig som de gjør i dag.
Problemet er at jeg i de siste årene har hatt problemer med å beholde julestemningen helt til
selve juleaften. I senere tid har butikker begynt å dekorere til jul tidligere og tidligere. Jeg husker da jeg var liten, så var desember en veldig spesiell tid, men i dag begynner desember allerede i november. Dermed er den ikke like spesiell. Pepperkakene og julebrusen kommer i butikkene allerede i oktober samtidig som julesangene og pynten kommer alt for tidlig. I år så jeg til og med halloweekostymene henge ved siden av nissedrakten. Det neste blir vell gresskar med nisselue på halloween.For meg bidrar dette til å ødelegge julestemningen som gjør at jula ikke blir så spesiell som den bør være. Det perfekte hadde vært om all julepynt, pepperkaker og julebrus ble funnet frem natt til første desember, samtidig som julesangene ikke ble spilt før desember. Jeg synes at julen har gått fra å være noe man vil gjennomføre til å være noe man må gjennomføre. Det fine med julen er i ferd med å forsvinne. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å gjennomføre at all julepynt henges opp i løpet av natten, men at man begynner med pyntingen så tidlig som gjøres i dag synes jeg er helt unødvendig.
Man kan sikkert se på det som et økonomisk valg fra butikkenes side også. Julen er den tiden på året det blir brukt mest penger. De velger å reklamere for julen tidlig for å starte pengebrukingen tidligere. På denne måten får folk god tid til å bruke pengene sine. Jeg tror på den andre siden at det hadde blitt brukt like mye penger om julen kom litt mer plutselig. Folk hadde kanskje følt litt tidspress og kanskje til og med endt opp med å bruke mer penger. Det er likevel ikke de økonomiske sidene ved saken som gjør at jeg mener julepynten bør komme senere. Jula har nesten blitt en egen årstid, og jeg ønsker bare at noe av det fine med jula blir bevart. For meg, og jeg er sikker på at det ikke bare er meg, blir det helt feil at juleforberedelsene starter så tidlig som de gjør i dag.
mandag 26. oktober 2009
Tid til å bearbeide
I forbindelse med et besøk jeg gjorde for noen år siden på Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, hørte jeg et sitat 
som hadde stått i et brev adressert til eller fra Bjørnson. Jeg synes dette sitatet beskriver veldig godt noe av kunsten å skrive godt, og valgte derfor å kommentere det i ukens blogginnlegg. Sitatet lød som følger:
”Beklager at dette brevet ble så langt, jeg har ikke hatt tid til å skrive det kort”.
Jeg må først og fremst presisere at jeg ikke husker hvem brevet var til, eller fra, men at jeg er rimelig sikker på at Bjørnson selv var en av mottaker eller avsender og at Henrik Ibsen var den andre. Det som jeg finner så spesielt med dette sitatet er at det er veldig relevant for å skrive en god tekst, og ikke bare i norskfaget. Ofte når man skriver en tekst starter man med å skrive alt man kommer på, og teksten blir ofte uoversiktlig og rotete med mye gjentakelser og uvesentlig informasjon. Det er likevel ofte nødvendig å starte med dette for å komme i gang med teksten.
For at teksten skal bli bra, må den likevel bearbeides. Selv om teksten allerede er skrevet, er det i bearbeidingen problemene ligger. Jeg tror jeg kan si med bakgrunn i egne og andres tekster at det er en prosess mange av oss kunne ha brukt mer tid på. Dersom man tar seg god tid til å skrive teksten kort og presis uten å utelate vesentlig informasjon, kan teksten forbedres mange ganger fra førsteutkastet. I denne prosessen er det da viktig at vi fjerner gjentakelser, forkorter setninger og varierer ordbruken. Denne prosessen er ofte tidkrevende og vanskelig.
På skolen kan denne delen av tekstskrivingen ofte bli vanskelig å gjennomføre. Grunnen til det er at man ofte har liten tid, og det kan være vanskelig å beregne tiden i forhold til hvor lang tid du trenger på å bearbeide teksten. En annen faktor som kan gjøre prosessen vanskelig er at oppgaver ofte begrenses med hvor mange ord den skal bestå av. Det kan være vanskelig å beregne hvor mange ord den bearbeidede teksten ender opp med i forhold til førsteutkastet og det kan derfor være vanskelig å gjøre teksten kort og presis.
Jeg har forståelse for at lærere ofte vil sette en grense på hvor mange ord vi skal skrive, men jeg mener også at grensen bør være fleksibel, og absolutt ikke en vesentlig del av vurderingen. Jeg vil avslutte blogginnlegget med å beklage at det ble så langt, og unnskylde med at jeg ikke har hatt tid til å gjøre det kort.
som hadde stått i et brev adressert til eller fra Bjørnson. Jeg synes dette sitatet beskriver veldig godt noe av kunsten å skrive godt, og valgte derfor å kommentere det i ukens blogginnlegg. Sitatet lød som følger:”Beklager at dette brevet ble så langt, jeg har ikke hatt tid til å skrive det kort”.
Jeg må først og fremst presisere at jeg ikke husker hvem brevet var til, eller fra, men at jeg er rimelig sikker på at Bjørnson selv var en av mottaker eller avsender og at Henrik Ibsen var den andre. Det som jeg finner så spesielt med dette sitatet er at det er veldig relevant for å skrive en god tekst, og ikke bare i norskfaget. Ofte når man skriver en tekst starter man med å skrive alt man kommer på, og teksten blir ofte uoversiktlig og rotete med mye gjentakelser og uvesentlig informasjon. Det er likevel ofte nødvendig å starte med dette for å komme i gang med teksten.
For at teksten skal bli bra, må den likevel bearbeides. Selv om teksten allerede er skrevet, er det i bearbeidingen problemene ligger. Jeg tror jeg kan si med bakgrunn i egne og andres tekster at det er en prosess mange av oss kunne ha brukt mer tid på. Dersom man tar seg god tid til å skrive teksten kort og presis uten å utelate vesentlig informasjon, kan teksten forbedres mange ganger fra førsteutkastet. I denne prosessen er det da viktig at vi fjerner gjentakelser, forkorter setninger og varierer ordbruken. Denne prosessen er ofte tidkrevende og vanskelig.
På skolen kan denne delen av tekstskrivingen ofte bli vanskelig å gjennomføre. Grunnen til det er at man ofte har liten tid, og det kan være vanskelig å beregne tiden i forhold til hvor lang tid du trenger på å bearbeide teksten. En annen faktor som kan gjøre prosessen vanskelig er at oppgaver ofte begrenses med hvor mange ord den skal bestå av. Det kan være vanskelig å beregne hvor mange ord den bearbeidede teksten ender opp med i forhold til førsteutkastet og det kan derfor være vanskelig å gjøre teksten kort og presis.
Jeg har forståelse for at lærere ofte vil sette en grense på hvor mange ord vi skal skrive, men jeg mener også at grensen bør være fleksibel, og absolutt ikke en vesentlig del av vurderingen. Jeg vil avslutte blogginnlegget med å beklage at det ble så langt, og unnskylde med at jeg ikke har hatt tid til å gjøre det kort.
søndag 25. oktober 2009
Det moderne prosjektet
Tidlig på 1600 tallet skrev briten og filosofen Francis Bacon at ”kunnskap er makt”. Denne påstanden har vært grunnleggende for det vi i dag kaller det moderne prosjektet. Med det moderne prosjektet mener vi den samfunnsutviklingen og det tankesettet som har vært dominerende i vesten de siste 400 årene. Kjennetegnet på det moderne prosjektet er ”de tre f’ene”:
Frihet: Troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig.
Fornuft: Troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres.
Fremskritt: Troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre.
I dette blogginnlegget skal jeg presentere noen sentrale personer i det moderne prosjektet, helt fra opplysningstiden og frem til det moderne gjennombruddet som man regner med at startet på ca. 1860-tallet.
Først og fremst vil jeg nevne den britiske filosofen John Locke (1632-1704), som regnes som den første moderne tenkeren. John Locke levde under opplysningstiden, og kom med sine tanker om at staten bare kunne få sin makt fra folket. Dersom den ikke gjorde det, hadde folket rett til opprør. Dette har også utgangspunkt i hans utsagn om at man ikke skal stole blindt på autoriteter. Han mente at alle måtte tenke selv, og måtte ikke gå med på hva andre sa grunnet deres autoritet. Dette var helt banebrytende tenkning som åpnet for at andre kunne komme med sine tanker, og at alle hadde rett til å tenke selv. Det var likevel ikke før senere man fikk lov til å tenke selv.
Den neste personen jeg vil nevne er Jean-Jaecque Rousseau (1712-1778). Som John Locke var Rousseau opptatt av folkestyre og han fremla en meget kjent teori som kalles folkesuverenitetsprinsippet. Han mente at det var samfunnet som skapte all elendighet og ulikhet og at vi må inngå et frivillig felleskap for å bedre samfunnet. Makten måtte ligge hos folket, og allmennviljen måtte styre. Tankene til Rousseau var kanskje noe av det viktigste under den franske revolusjonen og var veldig sentrale for en modernisering av det franske styresystemet.
François Voltaire (1694-1778) var også en meget viktig opplysningsfilosof før den franske revolusjonen brøt ut. Han var i likhet med Rousseau en franskmann, i tillegg var han forfatter, historiker, dramatiker og ikke minst samfunnskritikker. Hans hjertesaker var ytringsfrihet og menneskerettigheter. De viktigste menneskerettighetene er de rettighetene naturen gir, som retten over sitt eget liv. Voltaire var også meget kritisk til religion, og var med på å fremme deisme. Dette var et stort skritt i å få folk til å tenke selv, og ikke følge bibelen til punkt og prikke.
Neste på lista er nok en fransk opplysningsfilosof, Denis Diderot (1713-1784). Han var filosof, forfatter og ikke minst redaktør av encyklopedien. Encyklopedien var et prosjekt med hensikt å samle all vitenskap i en bok og var et forsøk på å få ryddet unna gammel overtro, og her var utsagnet ”kunnskap er makt” veldig sentralt. Andre opplysningsfilosofer som Voltaire hadde også skrevet innlegg i encyklopedien. Med å samle all vitenskap håpet Diderot på at folk ville begynne å tenke selv, og forhåpentligvis ville samfunnsutviklingen gå fremover, noe den ikke hadde gjort på lange tider.
Av de overnevnte var alle, bort sett fra Locke, franskmenn. De var alle sentrale i perioden før den franske revolusjonen. En nordmann(dansk-norsk) som ville være med på leken var Ludvig Holberg (1684-1754). Han var filosof, historiker og forfatter. Holberg skrev om menneskenes tåpeligheter og dårskap, og han håpet at han kunne oppdra folk til et mer fornuftig liv. Han hadde på mange måter samme hensikt som forfatterne av encyklopedien ved at han ønsket at folk skulle lære, og derfor gjøre et opprør med overtro og dårskap.
Av de norske, var Henrik Wergeland (1808-1845) den første som satt framskritt på dagsordenen. Han mente også at mennesker måtte oppdras i et liv i frihet, men han mente at fremskrittet tok for lang tid. Wergeland ga sin forklaring på at fremgangshastigheten med at mennesket fremdeles lot seg styre av ufornuft. Prestene var fremdeles mystiske og fremmet overtro. Selv om han kritiserte prestene mente han at kristendommen var livskraften og at religionen var et ideal menneskene måtte strekke seg etter.
Til slutt skal jeg snakke litt om biologen Charles Darwin (1809-1882). Han gikk kanskje lengre enn noen av de andre. Han klarte å motbevise religiøse utsagn med sin naturvitenskap. Dette førte mer enn noe annet til økt kunnskap hos folke og derfor minket troverdighet for gammel overtro og religion. Folk ble opplyst og mer selvstendige og klarte å tenke mer på egenhånd.
Disse menneskene var langt i fra de eneste, men var et lite utvalg av mennesker som hadde mye å si og gjorde mye for moderniseringen av samfunnet.
Kilder:
- Hansen. et al: Mennesker i tid 2: Verden og Norge etter 1750. Oslo: Cappelen Damm, 2008
- Jomisko, Anne Lise. et al: Spenn: Norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG3. Oslo: Cappelen Damm, 2008
- Nettsidene lenket i teksten over
Frihet: Troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig.
Fornuft: Troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres.
Fremskritt: Troen på at historien og verden utvikler seg til det bedre.
I dette blogginnlegget skal jeg presentere noen sentrale personer i det moderne prosjektet, helt fra opplysningstiden og frem til det moderne gjennombruddet som man regner med at startet på ca. 1860-tallet.
Først og fremst vil jeg nevne den britiske filosofen John Locke (1632-1704), som regnes som den første moderne tenkeren. John Locke levde under opplysningstiden, og kom med sine tanker om at staten bare kunne få sin makt fra folket. Dersom den ikke gjorde det, hadde folket rett til opprør. Dette har også utgangspunkt i hans utsagn om at man ikke skal stole blindt på autoriteter. Han mente at alle måtte tenke selv, og måtte ikke gå med på hva andre sa grunnet deres autoritet. Dette var helt banebrytende tenkning som åpnet for at andre kunne komme med sine tanker, og at alle hadde rett til å tenke selv. Det var likevel ikke før senere man fikk lov til å tenke selv.
Den neste personen jeg vil nevne er Jean-Jaecque Rousseau (1712-1778). Som John Locke var Rousseau opptatt av folkestyre og han fremla en meget kjent teori som kalles folkesuverenitetsprinsippet. Han mente at det var samfunnet som skapte all elendighet og ulikhet og at vi må inngå et frivillig felleskap for å bedre samfunnet. Makten måtte ligge hos folket, og allmennviljen måtte styre. Tankene til Rousseau var kanskje noe av det viktigste under den franske revolusjonen og var veldig sentrale for en modernisering av det franske styresystemet.
François Voltaire (1694-1778) var også en meget viktig opplysningsfilosof før den franske revolusjonen brøt ut. Han var i likhet med Rousseau en franskmann, i tillegg var han forfatter, historiker, dramatiker og ikke minst samfunnskritikker. Hans hjertesaker var ytringsfrihet og menneskerettigheter. De viktigste menneskerettighetene er de rettighetene naturen gir, som retten over sitt eget liv. Voltaire var også meget kritisk til religion, og var med på å fremme deisme. Dette var et stort skritt i å få folk til å tenke selv, og ikke følge bibelen til punkt og prikke.
Neste på lista er nok en fransk opplysningsfilosof, Denis Diderot (1713-1784). Han var filosof, forfatter og ikke minst redaktør av encyklopedien. Encyklopedien var et prosjekt med hensikt å samle all vitenskap i en bok og var et forsøk på å få ryddet unna gammel overtro, og her var utsagnet ”kunnskap er makt” veldig sentralt. Andre opplysningsfilosofer som Voltaire hadde også skrevet innlegg i encyklopedien. Med å samle all vitenskap håpet Diderot på at folk ville begynne å tenke selv, og forhåpentligvis ville samfunnsutviklingen gå fremover, noe den ikke hadde gjort på lange tider.
Av de overnevnte var alle, bort sett fra Locke, franskmenn. De var alle sentrale i perioden før den franske revolusjonen. En nordmann(dansk-norsk) som ville være med på leken var Ludvig Holberg (1684-1754). Han var filosof, historiker og forfatter. Holberg skrev om menneskenes tåpeligheter og dårskap, og han håpet at han kunne oppdra folk til et mer fornuftig liv. Han hadde på mange måter samme hensikt som forfatterne av encyklopedien ved at han ønsket at folk skulle lære, og derfor gjøre et opprør med overtro og dårskap.
Av de norske, var Henrik Wergeland (1808-1845) den første som satt framskritt på dagsordenen. Han mente også at mennesker måtte oppdras i et liv i frihet, men han mente at fremskrittet tok for lang tid. Wergeland ga sin forklaring på at fremgangshastigheten med at mennesket fremdeles lot seg styre av ufornuft. Prestene var fremdeles mystiske og fremmet overtro. Selv om han kritiserte prestene mente han at kristendommen var livskraften og at religionen var et ideal menneskene måtte strekke seg etter.
Til slutt skal jeg snakke litt om biologen Charles Darwin (1809-1882). Han gikk kanskje lengre enn noen av de andre. Han klarte å motbevise religiøse utsagn med sin naturvitenskap. Dette førte mer enn noe annet til økt kunnskap hos folke og derfor minket troverdighet for gammel overtro og religion. Folk ble opplyst og mer selvstendige og klarte å tenke mer på egenhånd.
Disse menneskene var langt i fra de eneste, men var et lite utvalg av mennesker som hadde mye å si og gjorde mye for moderniseringen av samfunnet.
Kilder:
- Hansen. et al: Mennesker i tid 2: Verden og Norge etter 1750. Oslo: Cappelen Damm, 2008
- Jomisko, Anne Lise. et al: Spenn: Norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG3. Oslo: Cappelen Damm, 2008
- Nettsidene lenket i teksten over
torsdag 8. oktober 2009
Fordypningsoppgaveprosessen:
Da har jeg satt punktum på fordypningsoppgaven, og nå er det 
ikke mer jeg kan gjøre. En periode før oppgaven var levert var jeg litt stresset, men nå sitter jeg igjen med en god følelse. Jeg er veldig fornøyd med resultatet på oppgaven. I tilegg er jeg veldig forbøyd med arbeidsprosessen, og føler at jeg har lært mye av å jobbe med oppgaven. Jeg har lært spesielt mye om hvordan kilder skal føres, og hvordan man skal henvise til kilder underveis i en tekst. Dette er den første teksten jeg har skrevet hvor kildene har vært en så viktig del av oppgaven, og kunnskapen om hvordan de skal føres skal jeg ta med meg videre.
I tillegg synes jeg det har vært fint å kunne jobbe med et selvvalgt tema som handlet om å lese annet enn læreboka. Jeg har nevnt tidligere at det var vanskelig å komme i gang siden oppgaven er så omfattende, men når jeg først var i gang gikk det veldig greit.
En ting som ikke var så bra med fordypningsoppgaveprosessen var at høstferien var rett før innspurten. Egentlig var fristen plassert på mandag etter høstferien, og da kan jeg si at jeg ikke hadde blitt ferdig til tide. Selv om man alltid prøver å unngå det, er det vanskelig å ikke ende opp med å gjøre mye de siste dagene. Jeg hadde ikke mye tid i høstferien til å jobbe med oppgaven. I tillegg kan det være mye at vi får i lekse å skrive tre obligatoriske blogginnlegg når vi i tillegg har mye annet å gjøre, og det hadde kanskje greid seg med to.
Jeg er likevel veldig fornøyd med både prosessen underveis, hvordan produktet ble, og hva jeg har lært av å jobbe med oppgaven. Som sagt er dette kunnskap jeg skal ta med meg videre i andre fag, og ved videre studering.
ikke mer jeg kan gjøre. En periode før oppgaven var levert var jeg litt stresset, men nå sitter jeg igjen med en god følelse. Jeg er veldig fornøyd med resultatet på oppgaven. I tilegg er jeg veldig forbøyd med arbeidsprosessen, og føler at jeg har lært mye av å jobbe med oppgaven. Jeg har lært spesielt mye om hvordan kilder skal føres, og hvordan man skal henvise til kilder underveis i en tekst. Dette er den første teksten jeg har skrevet hvor kildene har vært en så viktig del av oppgaven, og kunnskapen om hvordan de skal føres skal jeg ta med meg videre.I tillegg synes jeg det har vært fint å kunne jobbe med et selvvalgt tema som handlet om å lese annet enn læreboka. Jeg har nevnt tidligere at det var vanskelig å komme i gang siden oppgaven er så omfattende, men når jeg først var i gang gikk det veldig greit.
En ting som ikke var så bra med fordypningsoppgaveprosessen var at høstferien var rett før innspurten. Egentlig var fristen plassert på mandag etter høstferien, og da kan jeg si at jeg ikke hadde blitt ferdig til tide. Selv om man alltid prøver å unngå det, er det vanskelig å ikke ende opp med å gjøre mye de siste dagene. Jeg hadde ikke mye tid i høstferien til å jobbe med oppgaven. I tillegg kan det være mye at vi får i lekse å skrive tre obligatoriske blogginnlegg når vi i tillegg har mye annet å gjøre, og det hadde kanskje greid seg med to.
Jeg er likevel veldig fornøyd med både prosessen underveis, hvordan produktet ble, og hva jeg har lært av å jobbe med oppgaven. Som sagt er dette kunnskap jeg skal ta med meg videre i andre fag, og ved videre studering.
mandag 5. oktober 2009
Siste innspurt (fordypningsoppgave):
Da er det tid for siste innspurt på fordypningsoppgaven. Jeg har fremdeles ikke kommet langt med selve skriveoppgaven, men jeg har brukt god tid på å lese boka (Fugledansen av Ingvar Ambjørnsen) og på å se filmen (Mors Elling), så jeg er ved godt mot. Jeg har brukt mye tid på å sette meg inn i hvordan en adaptasjonsoppgave skal skrives og hva jeg skal legge vekt på. Jeg har skriblet litt og har en fin plan for hvordan selve adaptasjonen skal skrives.
Jeg må si at denne adaptasjonen fra bok til film skiller seg ut fra andre jeg har sett tidligere. I dette tilfellet ligger filmen mye tettere til boka ved at Ellings tanker blir fortalt med en voiceover. Da jeg så filmen merket jeg at det var lengre perioder som bestod av direkte sitater fra boka. Likevel har filmen blitt endret litt med at noe er fjernet og noe er lagt til for å gi filmen egne ben og stå på. Etter min mening er endringene gjort på en måte som gjør at filmen står på egne ben veldig bra, og selv om en del av boka er utelatt fra filmen, får filmen frem samme budskap.
Jeg synes det var veldig interessant å jobbe med dette temaet fordi jeg aldri før har brukt mye tid på å tenke på forskjeller og likheter til boka og filmen. Nå som jeg har konsentrert meg om å legge merke til forskjeller og likheter har jeg kommet med en del teorier til hvorfor filmen er lagd slik den er lagd. Filmatiseringene av Harry Potter bøkene er noe jeg har irritert meg veldig over. Her synes jeg at det er blitt kuttet alt for mye, og mye essensielt fra boka er ikke tatt med. Nå som jeg har prøvd å se filmen Mors Elling med et nøytralt syn etter å ha lest boka ser jeg at den står på egne ben, og jeg synes denne filmatiseringen er betydelig bedre en for eksempel Harry Potter.
Jeg må si at denne adaptasjonen fra bok til film skiller seg ut fra andre jeg har sett tidligere. I dette tilfellet ligger filmen mye tettere til boka ved at Ellings tanker blir fortalt med en voiceover. Da jeg så filmen merket jeg at det var lengre perioder som bestod av direkte sitater fra boka. Likevel har filmen blitt endret litt med at noe er fjernet og noe er lagt til for å gi filmen egne ben og stå på. Etter min mening er endringene gjort på en måte som gjør at filmen står på egne ben veldig bra, og selv om en del av boka er utelatt fra filmen, får filmen frem samme budskap.
Jeg synes det var veldig interessant å jobbe med dette temaet fordi jeg aldri før har brukt mye tid på å tenke på forskjeller og likheter til boka og filmen. Nå som jeg har konsentrert meg om å legge merke til forskjeller og likheter har jeg kommet med en del teorier til hvorfor filmen er lagd slik den er lagd. Filmatiseringene av Harry Potter bøkene er noe jeg har irritert meg veldig over. Her synes jeg at det er blitt kuttet alt for mye, og mye essensielt fra boka er ikke tatt med. Nå som jeg har prøvd å se filmen Mors Elling med et nøytralt syn etter å ha lest boka ser jeg at den står på egne ben, og jeg synes denne filmatiseringen er betydelig bedre en for eksempel Harry Potter.
mandag 21. september 2009
Fordypningsoppgave:
Nå har jeg endelig kommet godt i gang med fordypningsoppgaven vi skal ha i norsk frem til etter høstferien. Dette er en veldig fri oppgave, hvor man har mange temaer å velge mellom. De fleste velger å basere oppgaven sin på en eller flere bøker ellet tekster skrevet av norske forfattere. Boken jeg har valgt er skrevet av Ingvar Ambjørnsen og heter ”Fugledansen”. Oppgaven min går ut på at jeg skal skrive en adaptasjon om hvordan ”Fugledansen” er blitt filmatisert fra boken til filmen ”Mors Elling”.
Før jeg bestemte meg for hva jeg ville skrive fordypningsoppgave om satt jeg lenge og tenkte. Jeg mener nesten at fordypningsoppgaven er litt for valgfri. Siden det er så utrolig mye man kan velge, bruker man litt for lang tid på å finne ut hva man skal skrive om noe som gjør at man kommer sent i gang og kan få litt dårlig tid mot slutten. Opprinnelig ville jeg jobbe med adaptasjonene av både ”Fugledansen” og ”Døden på Oslo S”, som begge er skrevet av Ingvar Ambjørnsen, men det viste seg å være en litt for stor oppgave å sette seg inn i to adaptasjoner.
Nå er jeg uansett godt i gang, jeg har lest mye i boka og selv om jeg har sett filmen før, planlegger jeg å se den igjen. I dag har vi 8 timer med norsk i strekk, og hele dagen i dag har vi fått bruke til å jobbe med fordypningsoppgaven. Jeg har fått brukt dagen i dag veldig bra, og har nå kommet et godt stykke lengre og er ikke lengre like stresset over tidsfristen. Jeg var blant de som kom litt sent i gang siden jeg synes det var for mye å velge mellom, men nå føler jeg at jeg er mer på rett spor.
Før jeg bestemte meg for hva jeg ville skrive fordypningsoppgave om satt jeg lenge og tenkte. Jeg mener nesten at fordypningsoppgaven er litt for valgfri. Siden det er så utrolig mye man kan velge, bruker man litt for lang tid på å finne ut hva man skal skrive om noe som gjør at man kommer sent i gang og kan få litt dårlig tid mot slutten. Opprinnelig ville jeg jobbe med adaptasjonene av både ”Fugledansen” og ”Døden på Oslo S”, som begge er skrevet av Ingvar Ambjørnsen, men det viste seg å være en litt for stor oppgave å sette seg inn i to adaptasjoner.Nå er jeg uansett godt i gang, jeg har lest mye i boka og selv om jeg har sett filmen før, planlegger jeg å se den igjen. I dag har vi 8 timer med norsk i strekk, og hele dagen i dag har vi fått bruke til å jobbe med fordypningsoppgaven. Jeg har fått brukt dagen i dag veldig bra, og har nå kommet et godt stykke lengre og er ikke lengre like stresset over tidsfristen. Jeg var blant de som kom litt sent i gang siden jeg synes det var for mye å velge mellom, men nå føler jeg at jeg er mer på rett spor.
mandag 14. september 2009
Kildebruk
Når vi skriver en tekst er det viktig å bruke kilder riktig. Det er ikke ulovlig å aktivt bruke kilder så lenge man fører kildene nøye. En måte å referere til kilder på kalles blokksitat. Denne formen for kildebruk brukes når vi har mer enn tre linjer som er direkte avskrift fra kilden. Blokksitatet skal stå i et eget avsnitt og skal markeres ved å ha mindre skriftstørrelse og et innrykk fra margen.
Dersom vi henter mindre enn tre linjer direkte avskrift fra en kilde, markerer vi dette med anførselstegn. Vi må også huske å si hvor vi hentet kilden fra. Dette gjøres ved å sette en fotnote i teksten, etter kilden, og skrive kilden til fotnoten nederst på siden. Fotnoter er en veldig effektiv og ryddig måte å føre kildene på som også brukes for å markere blokksitatet.
Derom vi ikke har noen form for direkte avskrift, men likevel har brukt en kilde og skrevet om innholdet må vi likevel referere til kilden. Det gjøres like enkelt ved at man skriver inn en fotnote som sier hvor du har funnet informasjonen. Denne formen for kildebruk kalles parafrase som er det samme som indirekte sitat.
Sist men ikke minst må man lage en egen side hvor man samler alle kildene. For å gjøre dette mest mulig korrekt skal kildene stå i alfabetisk rekkefølge. I tillegg skal full tittel, utgivelsesår, forlag og forfattere inkluderes på en bok som er brukt som kilde. Dersom man bruker en nettside bør man få med når nettsiden sist ble oppdatert slik at det ikke skaper forvirring om noen endrer nettstedet.
Dersom vi henter mindre enn tre linjer direkte avskrift fra en kilde, markerer vi dette med anførselstegn. Vi må også huske å si hvor vi hentet kilden fra. Dette gjøres ved å sette en fotnote i teksten, etter kilden, og skrive kilden til fotnoten nederst på siden. Fotnoter er en veldig effektiv og ryddig måte å føre kildene på som også brukes for å markere blokksitatet.
Derom vi ikke har noen form for direkte avskrift, men likevel har brukt en kilde og skrevet om innholdet må vi likevel referere til kilden. Det gjøres like enkelt ved at man skriver inn en fotnote som sier hvor du har funnet informasjonen. Denne formen for kildebruk kalles parafrase som er det samme som indirekte sitat.Sist men ikke minst må man lage en egen side hvor man samler alle kildene. For å gjøre dette mest mulig korrekt skal kildene stå i alfabetisk rekkefølge. I tillegg skal full tittel, utgivelsesår, forlag og forfattere inkluderes på en bok som er brukt som kilde. Dersom man bruker en nettside bør man få med når nettsiden sist ble oppdatert slik at det ikke skaper forvirring om noen endrer nettstedet.
søndag 6. september 2009
Mer blogging
Mitt første blogginnlegg dette skoleåret handlet om blogging. Igjen har jeg fått gleden av å blogge om nettopp det; å blogge. Denne gangen har vi heldigvis blitt hjulpet litt i en retning ved at vi har blitt gitt noen spørsmål som jeg skal prøve å svare på nå.
Et av spørsmålene går ut på om jeg synes det er viktig å kommunisere med de andre i klassen via bloggen. Til dette spørsmålet må jeg si nei. Jeg tror ikke bloggingen er viktig i den form at den fungerer som et kommunikasjonsmiddel mellom meg og mine medelever. Jeg har ennå ikke lest noen blogginnlegg fra de andre i klassen, og jeg tror jeg kommer til å bruke liten tid på dette. På den annen side er bloggen et fint verktøy hvor jeg selv kan utvikle mine skriveferdigheter og eventuelt uttrykke meg klarere på punkter jeg føler meg missforstått.
Bloggen fungerer også bra på den måten at jeg får muligheten til å få en ekstra, litt uhøytidelig, tilbakemelding fra faglærer. Om det betyr noe å få kommentarer fra folk utenom skolen mener jeg at bare er positivt så lenge tilbakemeldingen er seriøs og relevant.
Et spørsmål var også om det er andre metoder eller verktøy enn bloggen som kan gjøre det enklere for meg å få med alt, holde oversikt og lære effektivt. Til dette vil jeg bare si at det er mange metoder som kan utnyttes for å holde oversikt i faget og å lære effektivt. Det viktigste er bare at det ikke blir for mange verktøy å holde oversikt over. Med en gang det blir for mye å holde styr på kan selv den beste eleven falle ned av lasset.
Kan bloggen brukes til noe i forbindelse med fordypningsoppgaven? Dette var også et spørsmål vi kunne svare på. Jeg tror ikke bloggen kan brukes til noe stort annet i denne sammenheng enn at man kan bruke tid underveis til å bearbeide stoffet man har til en mer passende versjon for å publisere i bloggen. Dersom lærer også bruker tid på å kommentere disse innleggene kan bloggen hjelpe noen skritt på vegen, men de fleste skrittene må man nok gå utenfor bloggen.
For meg er en blogg et sted hvor man kan skrive ned tanker og meninger rundt et emne. Alle har ikke like mange tanker eller sterke meninger, og jeg tror derfor at bloggingen vil miste litt av meningen dersom ukentlig blogging blir obligatorisk. Jeg synes heller at bloggen skal telle positivt for de som faktisk bruker den. En bra blogg skal kunne medvirke til en bedre karakter etter min mening.
Et av spørsmålene går ut på om jeg synes det er viktig å kommunisere med de andre i klassen via bloggen. Til dette spørsmålet må jeg si nei. Jeg tror ikke bloggingen er viktig i den form at den fungerer som et kommunikasjonsmiddel mellom meg og mine medelever. Jeg har ennå ikke lest noen blogginnlegg fra de andre i klassen, og jeg tror jeg kommer til å bruke liten tid på dette. På den annen side er bloggen et fint verktøy hvor jeg selv kan utvikle mine skriveferdigheter og eventuelt uttrykke meg klarere på punkter jeg føler meg missforstått.
Bloggen fungerer også bra på den måten at jeg får muligheten til å få en ekstra, litt uhøytidelig, tilbakemelding fra faglærer. Om det betyr noe å få kommentarer fra folk utenom skolen mener jeg at bare er positivt så lenge tilbakemeldingen er seriøs og relevant.
Et spørsmål var også om det er andre metoder eller verktøy enn bloggen som kan gjøre det enklere for meg å få med alt, holde oversikt og lære effektivt. Til dette vil jeg bare si at det er mange metoder som kan utnyttes for å holde oversikt i faget og å lære effektivt. Det viktigste er bare at det ikke blir for mange verktøy å holde oversikt over. Med en gang det blir for mye å holde styr på kan selv den beste eleven falle ned av lasset.
Kan bloggen brukes til noe i forbindelse med fordypningsoppgaven? Dette var også et spørsmål vi kunne svare på. Jeg tror ikke bloggen kan brukes til noe stort annet i denne sammenheng enn at man kan bruke tid underveis til å bearbeide stoffet man har til en mer passende versjon for å publisere i bloggen. Dersom lærer også bruker tid på å kommentere disse innleggene kan bloggen hjelpe noen skritt på vegen, men de fleste skrittene må man nok gå utenfor bloggen.
For meg er en blogg et sted hvor man kan skrive ned tanker og meninger rundt et emne. Alle har ikke like mange tanker eller sterke meninger, og jeg tror derfor at bloggingen vil miste litt av meningen dersom ukentlig blogging blir obligatorisk. Jeg synes heller at bloggen skal telle positivt for de som faktisk bruker den. En bra blogg skal kunne medvirke til en bedre karakter etter min mening.
mandag 31. august 2009
Are Kalvø
Onsdag 26. august stakk nynorsk forfattaren Are Kalvø innom skulen for å holde eit føredrag, eller ein slags motivasjons tale for å motivere elevane til nynorsk. Eg lyg ikkje når eg seier at eg ikkje kjem til å bli ein nynorsk forfattar som Are Kalvø, men eg meiner at eg taklar faget greitt så eg skal ikkje klage.
Tilbake til Are Kalvø. Are Kalvø er altså ein nynorsk forfattar som stakk innom skulen for å snakke om nynorsk. Are Kalvø er blant anna kjent for radioprogrammet Hallo i uken. Han har også skrive nokre bøkar og nå har han også vore rundt på skular for å prate om nynorsken. Dette var eit veldig artig føredrag. Kalvø gjorde nar av nynorsken samtidig som han sa nokre bra sider ved målforma. Til dømes sa han at ein blir teke meir på alvor om ein snakkar nynorsk.
Kort oppsummert fortalte Kalvø om korleis han har gjort levebrød ut av å tulle og tøyse. Eg har dessverre ikkje lese nokre bøker av han, men om eg får tid skal eg sjå å få gjort det. Eg fekk inntrykk av at Kalvø for det meste skriv kåseri og at bøkane er ein samling av kåseri sjølv om det er mulig han skriv mykje anna også.
Mange av dei eg så førestillinga med klaga på at ho ikkje levde opp til forventningane fordi dei hadde høyrt så mykje bra om han frå før. Eg var ein av dei som ikkje hadde høyrt korleis førestilliga skulle vere, og blei derfor positivt overraska over korleis føredraget til ein nynorsk forfattar var. Eg kan innrømme at eg ikkje hadde høye forventningar.
Eg må til slutt berre seie at eg syns det er bra at vi får mulegheita til å sjå slike artige føredrag på skulen noe som er ein positiv avvikling frå den vanlege skuleveka.
Tilbake til Are Kalvø. Are Kalvø er altså ein nynorsk forfattar som stakk innom skulen for å snakke om nynorsk. Are Kalvø er blant anna kjent for radioprogrammet Hallo i uken. Han har også skrive nokre bøkar og nå har han også vore rundt på skular for å prate om nynorsken. Dette var eit veldig artig føredrag. Kalvø gjorde nar av nynorsken samtidig som han sa nokre bra sider ved målforma. Til dømes sa han at ein blir teke meir på alvor om ein snakkar nynorsk.Kort oppsummert fortalte Kalvø om korleis han har gjort levebrød ut av å tulle og tøyse. Eg har dessverre ikkje lese nokre bøker av han, men om eg får tid skal eg sjå å få gjort det. Eg fekk inntrykk av at Kalvø for det meste skriv kåseri og at bøkane er ein samling av kåseri sjølv om det er mulig han skriv mykje anna også.
Mange av dei eg så førestillinga med klaga på at ho ikkje levde opp til forventningane fordi dei hadde høyrt så mykje bra om han frå før. Eg var ein av dei som ikkje hadde høyrt korleis førestilliga skulle vere, og blei derfor positivt overraska over korleis føredraget til ein nynorsk forfattar var. Eg kan innrømme at eg ikkje hadde høye forventningar.
Eg må til slutt berre seie at eg syns det er bra at vi får mulegheita til å sjå slike artige føredrag på skulen noe som er ein positiv avvikling frå den vanlege skuleveka.
mandag 24. august 2009
Blogging
På grunn av fantasiproblemer har jeg valgt å starte dette årets blogging med et blogginnlegg om blogging. En blogg er et veldig fint internettverktøy som man kan bruke til å få frem sine egne meninger og synspunkter. Selv om jeg ikke er noen stor blogger selv, hender det at jeg kommer over noen interessante blogginnlegg som andre har skrevet. Blogg er et verktøy som kan brukes til mye. For eksempel kan en blogg brukes som utløp for ditt politiske engasjement, eller som en personlig dagbok. I mitt tilfelle brukes bloggen i skole sammenheng og jeg blogger sjeldent utenom det som blir gitt i oppgave på skolen.
Det er viktig å huske på at alt man skriver på bloggen havner på nettet. Det er derfor viktig, selv om man bruker bloggen som en personlig dagbok, at man bruker den med forsiktighet. Det kan fort skje at man skriver et dagbokinnlegg som hadde vært greit i en dagbok, men som fort kan skape problemer når det ligger ute på nettet. Noe som har havnet på nettet kan det være vanskelig å ta tilbake, og det er kanskje ikke nok å bare slette blogginnlegget. Ellers bør blogging brukes som et aktiv verktøy, og jeg kunne sikkert med fordel blitt en mer aktiv blogger.
Det er viktig å huske på at alt man skriver på bloggen havner på nettet. Det er derfor viktig, selv om man bruker bloggen som en personlig dagbok, at man bruker den med forsiktighet. Det kan fort skje at man skriver et dagbokinnlegg som hadde vært greit i en dagbok, men som fort kan skape problemer når det ligger ute på nettet. Noe som har havnet på nettet kan det være vanskelig å ta tilbake, og det er kanskje ikke nok å bare slette blogginnlegget. Ellers bør blogging brukes som et aktiv verktøy, og jeg kunne sikkert med fordel blitt en mer aktiv blogger.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
