Språkhistorie

Da Norge kom i union med Danmark, forsvant det norsk-norrøne språket sakte men sikkert. Skulle du ha utdanning måtte du til Danmark for å studere, og der gikk studiene selvsagt på dansk. Frem til 1604 var det gamle skriftspråket fremdeles i bruk, mye på grunn av at det var dette språket den norske loven var skrevet på, men i 1604 kom det en ny lov om Norge og norske forhold som var skrevet på dansk. Med dette forsvant det gamle skriftspråket.

Selv om dansk hovedsakelig ble brukt som skriftspråk fra midten av 1300-tallet, holdt det norske talespråket seg ganske godt. Det var få nordmenn som kunne lese og skrive, samtidig som det danske språket ikke hadde ord for alle norske ord. Mange av disse ordene snek seg etter hvert også inn i det danske språket.

Med romantikken kom ønske om et eget skriftspråk. Nå mente man at språket var noe naturlig som ikke måtte ødelegges, og blant dette mente man at det norske ikke burde bli for mye påvirket av det danske. Etter 1814 og løsrivelsen fra Danmark vokste det fram en overklasse i Norge som mente det var viktig for Norge å få sitt eget skriftspråk. Etter dette var det flere viktige personer som jobbet for det norske skriftspråket. Denne språkstriden utviklet seg etter hvert til å bli en uenighet om hvor forskjellig man skulle gjøre det norske språket. J.S. Welhaven var en mann som mente at Norge burde bevare språklikheten med Danmark. Han brukte selv mange særnorske ord, men var blant dem som ønsket å bevare mye av det danske.

P.A. Munch var en typisk representant for de tilbakeskuende i romantikken. Disse menneskene hadde et høyere ønske å få tilbake det som var før unionstiden med Danmark. De ville ha et eget norsk skriftspråk.

Dette var i grunn det som startet den store språkdebatten som pågår den dag i dag. Ut av dette dannet det seg en mening om at bokmål er det rette norske skriftspråket, og at nynorsk er det rette norske skriftspråket. Denne uenigheten har fremdeles ikke blitt løst, og i dag har vi to norske skriftspråk.

Annen kilde:
Spenn: Norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG3. (s. 221-242)