Sjangeren lyrikk omfatter veldig mye forskjellig. Alt fra underholdene sang og musikk til mer alvorlige tekster. Ordet lyrikk kommer av det greske ordet lyra, som betyr lyre. Det som kjennetegner de lyriske tekstene er at de som regel har en rytme gjennom hele teksten. I dag har vi flere typer lyrikk som sanglyrikk og bok lyrikk. Selv om det finnes flere typer lyrikk har de mange likheter. Et sentralt spørsmål i lyrikken er; Hvor mye kan jeg få sagt med så få ord som mulig ved å antyde og fortette? De aller fleste lyriske tekster er bygget opp slik at oppfattningen av den er forskjellig fra person til person. Man må tenke mye selv, og tolkningene kan bli veldig forskjellig. Det som også er litt spesielt med lyrikk er at den generelle oppfattningen av et dikt kan forandre seg over tid. Det er fordi man tolker det på sin egen måte, og tolkningen blir påvirket av samfunnet og dagsaktuelle saker. Dette diktet er et godt eksempel på et dikt som kan tolkes helt annerledes i dag enn det ble da det først ble skrevet:
Du må ikke sove!
Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!
Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!
Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!
Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?
Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!
Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!
Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!
Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!
Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa Brenner!
Dette diktet er skrevet av Arnulf Øverland i mellomkrigstida i 1937. I dette diktet prøver Arnulf Øverland å advare mot hva som holder på å skje. Han advarer mot Nazistene og deres fremgangsmåter i Europa. Han sier at man ikke lengre kan late som ingen ting, for Nazistene kommer til Norge også. Jeg tror Arnulf Øverland prøvde å provosere mot Nazistene for at de skulle få færre tilhengere. I diktet forklarer han alt det fæle de gjør.
Grunnen til at jeg liker dette diktet er fordi det er et dikt som man ikke blir lei av med en gang. Man kan lese det flere ganger, og hver gang man leser det forstår man noe nytt. Diktet har også en fin rytme gjennom hele diktet. Dette diktet viser også det jeg skrev over at lyriske tekster kan tolkes veldig forskjellig avhengig av tiden. Selv om dette diktet er skrevet for over 70 år siden, er det veldig mye av det Arnulf Øverland skrev som kunne blitt skrevet i et dikt i dag. Hvis man ikke hadde visst når det var fra, kunne man fort ha trodd det var fra nyere tid hvis man ser bort i fra de stedene hvor navnet til Hitler står.
