Olympiske Leker

At nordmenn er født med ski på beina er eit utsegn ein kan forstå opphavet til når ein ser på OL-sendingane. Med 303 medaljar er Noreg det landet i verda som har flest vinter- OL-medaljar gjennom tida. Også i årets OL har Noreg utmerka seg med ein fjerdeplass på medaljestatistikken. Utalsmenn frå andre land har utalt seg om den store prestasjonen dei meiner det er at Noreg gjer det så godt internasjonalt med tanke på kor mange innbyggarar vi er i Noreg.

Om eg skal velje ein norsk favoritt etter OL 2010, må eg velje Marit Bjørgen. At eg vel ho som min favoritt er ikkje bare på grunn av at ho er ein svært flink idrettsutøvar, men også fordi ho har ein god holdning til sporten og sine motstandarar. Etter at ho tapte 3 mila i Vancouver med knapt ein meter, falt ho ikkje om som vinnaren Justyna Kowalczyk, men ho gjekk bort for å gratulere Kowalczyk med gullet. Av norske idrettsutøvarar er ikkje Marit Bjørgen aleine om å være ein god tapar, men ho er også ein god vinnar. Ho seier alltid at ho var i god form etter ein seiar, men ho seier også at motstandarane er gode og gir ho ein god utfordring. Derfor kårar eg Marit Bjørgen til årets OL-utøvar.

Sjangerval

Sjå teksten på bokmål

I andre termin av tredjeklasse har vi fått beskjed om å velje to genrar som vi skal spesialisere oss på. Bakgrunnen til dette er at vi ikkje skal behøve å ha oversyn over så mange genrar. På denne måten får vi betre tid til å øve på dei genrane vi kjem til å velje ved seinare anledningar, og vi vil ikkje bruke uturvande mykje tid på å øve på dei vi ikkje kjem til å velje. Eg meine dette er ein svært god løysning og trur at det kan heve nivået på tekstane våre etter at me har øvd meir på valte genrar.

Dei genrane eg kjem til å velje trur eg vil bli artikkel og novelle. Årsaka til dette valet er at tekstar eg har skrive i desse genrane har fått god tilbakemelding. Eg meine at eg har meir kompetanse til å skrive gode tekstar i desse genrane enn i andre genrar. Sjølv om eg er svært komfortabel med desse genrane, gler eg meg til å få meir informasjon om kva eg må tenkje på når eg skriv for å skrive ein god tekst i valte genrar.

Fordeler med respons

Vi har nå prøvd ut en ny variant av skrivedag på skolen. Skrivingen foregikk på den måten at vi fikk oppgaven på forhånd og ble gitt i lekse å skrive et førsteutkast. På skolen ble vi først satt sammen i responsgrupper hvor vi skulle lese opp teksten for hverandre og komme med tilbakemelding. Til slutt skulle vi fullføre teksten og levere den inn. Det første jeg tenkte da jeg hørte hvordan skrivedagen skulle foregå var at dette kom til å bli useriøst. Jeg trodde at tilbakemeldingen ikke ville gjøre mye fra eller til. Nå i ettertid har jeg kommet frem til at jeg fikk noe ut av denne formen for skrivedag likevel. Det var ikke selve responsen som var det viktigste med å lese teksten høyt for medelever, men det at man da faktisk leste uavbrutt gjennom sin egen tekst, og fikk på den måten et bedre inntrykk av teksten man selv hadde skrevet.

En annen positiv erfaring med responsgruppene er at det var lærerikt å høre de andre elevene lese opp teksten sin. Vi hadde i forkant fått beskjed om at teksten ikke ville bli evaluert med en tellende karakter, og jeg var blant dem som valgte å prøve meg på en sjager jeg aldri hadde prøvd tidligere. Ved å høre de andre på gruppa lese teksten sin fikk man selv et bedre overblikk over sjangertrekk og hvordan sjangeren skulle skrives. Og selvfølgelig var det noen konstruktive kommentarer som ble brukt til å forbedre teksten.

En negativ konsekvens med å ha skrivedag på denne måten er at de som sitter i responsgruppe fort kan bli litt påvirket av tekstene til de andre i gruppa. Tekstene kan fort bli ganske like ved at alle merker seg noen ordformuleringer og avsnitt de liker. Når man etterpå skal sette seg ned for å fullføre sin egen tekst kan det bli vanskelig å få disse avsnittene ut av hodet. Jeg prøvde på å ikke herme for mye, og siden dette var første gang jeg prøvde å skrive et essay er jeg glad jeg fikk muligheten til å diskutere med andre elver hvordan et godt essay skal skrives.

Modernitet og modernisme

Hva er modernitet og hva er modernisme? Hva har de to begrepene til felles og hvilket er begrepet det moderne prosjektet mest beslektet med?

Opplysningstiden er den historiske perioden jeg velger å kalle den første moderne epoke. Opplysningstiden var preget av nye oppdagelser og at vitenskapen vokste frem. Modernitet er en følge av opplysningstiden. Noe av betydningen av ordet modernitet er lett å forstå om vi bare ser på ordet. Modernitet er nært beslektet med det moderne og modernisering. Vi kan si at modernitet er det vi kaller de sosiale utviklingene og oppdagelsene. Moderniteten var med på å endre de samfunnsmessige forholdene og tiltroen til den nye vitenskapen som hadde kommet og skulle komme. Ytringsfrihet og skepsis var begge med på å skape det vi kaller modernitet og modernisme. Fremdeles var mange skeptiske til det nye, men man var i stor grad åpen for forandring. Et eksempel på hva moderniteten bidro til var å få bukt med de få og konsentrerte maktsentrene i verden hvor konger og geistlige hadde mye makt. Verden ble mer lik den vi kjenner i dag, og demokratiet ble et aktuelt tema i mange steder i verden. Fokuset på enkeltindividets rettigheter som senere førte til det vi i dag kjenner som menneskerettighetserklæringen oppstod i samme tid som begrepet modernitet.

Det er ikke en lett oppgave å skille begrepene modernisme og modernitet fra hverandre. I norskboken vår står følgende om modernismen: ”Fra slutten av 1800-tallet og fram til i dag har vi fått kunst og litteratur som på en langt mer tvetydig måte uttrykker hvordan det er å leve med moderniteten” (Spenn: s.11). Dette tolker jeg som at modernismen er en retning innenfor litteratur og kunst som uttrykker moderniteten. Det å antyde hvilken av modernitet og modernisme som er mest beslektet med det moderne prosjektet er en vanskelig oppgave. Slik jeg forstår det er den store forskjellen at begrepet modernisme oppstod noe senere, og er mer rettet mot hvordan man uttrykker det nye og moderne, moderniseringen, gjennom kunst og litteratur, mens moderniteten er mer tankene bak de store samfunnsrettede endringene som skjedde.

Det er veldig mange likheter mellom de modernisme og modernitet. Begge er preget av modernisering og et samfunn i utvikling. De kan begge ses i sammenheng med det moderne prosjektet, og spørsmålet om hvem av de to jeg skal si at er den beste sammenligningen velger jeg å la forbli ubesvart.

Kilder:
http://en.wikipedia.org/wiki/Modernity
http://mjelk.blogspot.com/2010/01/modernitet-og-modernisme.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme
Jomisko, Anne Lise. et al: Spenn: Morsk for studieforberedende utdanningsprogram VG3. Oslo: Cappelen Damm, 2008 (Hjemmesiden)

Ord om å holde ut

Diktet er hentet fra diktsamlingen Å fange en val fra 1979, skrevet av Tore Elias Hoel. Mitt første inntrykk av diktet er at det handler om ord, og at ordene i de forskjellige språkene sier veldig mye om folkene som bruker språkene. I Norge har vi mange høye fjell, og fjellene er svært karakteristiske for oss Nordmenn og derfor har vi mange ord for fjell. Samene har tilsvarende mange ord for snø og amerikanerne for krig.

Hoel spør oss; Hvor mange ord har vi for å holde ut? Han mener kanskje at vi har mange ord for uvesentlige ting, og mange ord for krig, mens ting som virkelig betyr noe har vi få ord for. Ordene er med på å forme et samfunn og med flere ord for å holde ut kan vi øke forståelsen for disse begrepene og få mer innsikt for hva de vil si. Hoel mener nok at dette er viktigere ord i det moderne samfunn hvor det stadig dukker opp problemer som man ikke hadde tidligere.

I diktet brukes noen gjentakelser som virkemiddel. I midten av diktet blir vi stilt noen spørsmål som vi ikke får svar på, men som vi er ment å tenke over. Likevel mener jeg at han antyder at med tiden bør vi også utvikle språket. Vi må gjennom utvikling av språket skaffe oss innsikt og Hoel ønsker at vi skal på denne måten fjerne noen av problemene i dagens samfunn. Språket er en viktig del av en personlighet, og måten å ”forbedre” menneskene på, er å øke forståelsen gjennom utvikling av språket.

Foto: http://www.nbuforfattere.no/resources/fck/Image/tore.jpg

Sjangervalg

Se teksten på nynorsk

I andre termin av tredjeklasse har vi blitt bedt om å velge to sjangere som vi skal spesialisere oss på. Grunnen til dette er at vi skal slippe å ha så mange sjangere å forholde oss til, slik at vi kan få bedre tid til å trene på sjangere som vi vet vi kommer til å velge ved senere tentamener og eksamener. Dette fører til at vi slipper å bruke unødvendig mye tid på å trene på sjangere vi uansett ikke kommer til å velge på senere prøver. Jeg synes dette er en veldig god idé og tror at det kan forbedre tekstene våre etter at vi har trent mer på valgte sjangere.

De sjangrene jeg tror jeg kommer til å velge er artikkel og novelle. Grunnen til at jeg velger disse sjangrene er at det er med disse sjangrene jeg har oppnådd de beste resultatene tidligere. Samtidig føler jeg at det er innen disse sjangrene jeg har mest kompetanse til å lage en god tekst og jeg trives best med å skrive artikkel og novelle. Selv om jeg føler meg best i disse skrivemåtene, ser jeg likevel frem til å få litt mer veiledning til hvordan jeg skal skrive for å gjøre tekstene mine enda bedre.

Tentamen i to deler:

Hvordan synes jeg det har vært å jobbe med en oppgave over to skrivedager, hvordan har tilbakemeldingen hjulpet og hva har jeg forandret fra førsteutkastet?

Jeg synes det har vært greit å prøve å jobbe på denne måten. Jeg føler at jeg har fått levert en god oppgave. Det blir likevel litt feil å si at vi nå har fått mye bedre tid på en oppgave som var beregnet på kortere tid. For min del var det ganske tidkrevende å sette meg inn i oppgaven som jeg på en måte følte meg ferdig med. Likevel prøvde jeg å utnytte tilbakemeldingen jeg hadde fått så godt som mulig, og jeg følte at jeg fikk gjort noen forbedringer på teksten. Det som var bra med å jobbe på denne måten er at man har muligheten til å lære litt hvis man utnytter veiledningen bra. Da vil man kanskje lære seg hvordan man kan utarbeide et bedre produkt. Når man får tilbakemelding underveis er det stor sannsynlighet for at man leser gjennom tilbakemeldingen nøye fordi man med en gang må fortsette å skrive og derfor kan få bruk for tilbakemeldingen med en gang. Negative sider ved dette er at det kan være vanskelig å gjøre om på en tekst man ikke har sett på så lenge.

Da jeg fikk tilbake teksten med tilbakemeldingen prøvde jeg å gjøre noen forbedringer. Jeg gjorde egentlig ingen store forandringer som jeg kan huske. På den første delen skrev jeg om litt for å få med en innledning til oppgaven, og for å få med noen flere viktige punkter. På del to prøvde jeg først og fremst å finne feil i teksten. Jeg fant noen, men kunne sikkert funnet flere om jeg hadde hatt bedre tid. Noen steder skrev jeg også om litt for å forbedre teksten. Slutten var det av oppgaven jeg forandret mest.

Språkhistorie

Da Norge kom i union med Danmark, forsvant det norsk-norrøne språket sakte men sikkert. Skulle du ha utdanning måtte du til Danmark for å studere, og der gikk studiene selvsagt på dansk. Frem til 1604 var det gamle skriftspråket fremdeles i bruk, mye på grunn av at det var dette språket den norske loven var skrevet på, men i 1604 kom det en ny lov om Norge og norske forhold som var skrevet på dansk. Med dette forsvant det gamle skriftspråket.

Selv om dansk hovedsakelig ble brukt som skriftspråk fra midten av 1300-tallet, holdt det norske talespråket seg ganske godt. Det var få nordmenn som kunne lese og skrive, samtidig som det danske språket ikke hadde ord for alle norske ord. Mange av disse ordene snek seg etter hvert også inn i det danske språket.

Med romantikken kom ønske om et eget skriftspråk. Nå mente man at språket var noe naturlig som ikke måtte ødelegges, og blant dette mente man at det norske ikke burde bli for mye påvirket av det danske. Etter 1814 og løsrivelsen fra Danmark vokste det fram en overklasse i Norge som mente det var viktig for Norge å få sitt eget skriftspråk. Etter dette var det flere viktige personer som jobbet for det norske skriftspråket. Denne språkstriden utviklet seg etter hvert til å bli en uenighet om hvor forskjellig man skulle gjøre det norske språket. J.S. Welhaven var en mann som mente at Norge burde bevare språklikheten med Danmark. Han brukte selv mange særnorske ord, men var blant dem som ønsket å bevare mye av det danske.

P.A. Munch var en typisk representant for de tilbakeskuende i romantikken. Disse menneskene hadde et høyere ønske å få tilbake det som var før unionstiden med Danmark. De ville ha et eget norsk skriftspråk.

Dette var i grunn det som startet den store språkdebatten som pågår den dag i dag. Ut av dette dannet det seg en mening om at bokmål er det rette norske skriftspråket, og at nynorsk er det rette norske skriftspråket. Denne uenigheten har fremdeles ikke blitt løst, og i dag har vi to norske skriftspråk.

Annen kilde:
Spenn: Norsk for studieforberedende utdanningsprogram VG3. (s. 221-242)